Strong Man

Å, disse utfordringene på Ravelry! Jeg har meldt meg inn i enda ei gruppe, Solid Socks. Som navnet sier går det i sokker her også… Men her er det bare ensfarga sokker som gjelds!

Utfordringen i juli gikk ut på å ta utgangspunkt i fargene til «ditt lands flagg», det vil jo si røde, blå eller hvite sokker.

Koblet med min Kjæres store forbruk av (og dermed behov for) hjemmestrikka sokker, 2 nøster mørkeblå Sterk (Du Store Alpakka) og p. 3,5 (lang rundpinne) ble det ganske fort et par sokker.

Disse strikka jeg fra tåa og opp (for da har jeg god kontroll på garnforbruket) og to-på-en-gang. Det siste på grunn av at jeg ikke hadde noen oppskrift, og da slapp jeg å «huske» på hva jeg eventuelt gjorde eller ikke gjorde på den første sokken! Og sjølsagt slipper jeg å måle, telle og sammenligne lengde hele tida.

Jeg valgte short-row hæl, men siden min Kjære har veldig høy vrist måtte jeg legge inn noen økninger også. Disse la jeg oppå foten denne gangen, på selve vrista, annenhver omgang, samtidig som jeg begynte å strikke vrangbordstrikk (2r, 2vr) fra midt oppå foten og gradvis utover…

For å komme «tilbake til» det samme masketallet (56), felte jeg på hver side av hælen etter at short-row-biten var ferdig.

Siste del av sokken er strikka i vanlig vrangbordstrikk med 2 rette og 2 vrange.

Siden jeg «oppdaga» Jeny’s Surprisingly Stretchy Bind-Off er ikke avfellinga det store ankepunktet med tå-opp-sokker lenger!

Og så må det jo loggføres at dette er par # 8 i 52 PPIV.

Neste gang skal jeg starte økinga på vrista tidligere, men kanskje bare hver 3.omgang.

Eesti Trail Hiking Socks

Disse sokkene er et av julibidragene mine i Sockdown på Ravelry, og samtidig par nr.7 i 52 Pair Plunge IV.

De er designa av den ikke helt ukjente Nancy Bush, og oppskrifta har jeg funnet i boka «Favorite Socks».

Sjølsagt er det min Kjære som skal ha disse sokkene også, han bruker som nevnt bare hjemmestrikka sokker, og gjett om han sliter dem ut også!

Kanskje jeg burde drevet litt forskning på sokkesliting?

Noe jeg i alle fall har funnet ut er at det å strikke inn forsterkningstråd i hælen er bortkasta på hans sokker. Resultatet er at det desto fortere blir slitt – i overgangen…

Dette garnet, Sterk (fra Du Store Alpakka), er i alle fall herlig å strikke av! Så får vi se om det lever opp til navnet sitt!?!

Mønsteret er strikka i en rest Dream in Color Smooshy, i en grønnmelert farge.

Jeg har strikka vrangborda en god del kortere enn i oppskrifta, siden Gubben ikke liker så høye sokker.

Og du – legg gjerne igjen en liten sommerhilsen!

God sommer fortsatt til deg også!!!

Par # 6: Du og eg

… eller «You and I» som jeg har kalt dem på Ravelry!

På Sockdown er de et bidrag i utfordringen: design dine egne sokker (DYO), og dyktig inspirert av en mønsterrapport jeg fant i ei gammel håndarbeidsbok klarte jeg ikke å la være å ta utfordringen.

Rapporten går over 13 masker i 24 omganger. Jeg har i store trekk beholdt rapporten slik den var, men for å få jevnere overganger har jeg gjort en del små forandringer.

Garnet er Filcolana Arwetta, kjøpt på 123knit. Det er første gang jeg strikker av dette garnet, og sjøl om det ikke kan måle seg med herligheter som Malabrigo, Cherry Tree Hill o.l., var det helt OK!

Fargen heter Curry, og er bare helt skjønn!

Jeg har strikka på lang rundpinne 2,5 mm (Magic loop).

Sa jeg at jeg er kjempefornøyd???

Ok. Innrømmes herved…

Navnet? Veldig symbolsk, egentlig:

Se hvordan de to mønstrene (flettene og hullmønsteret) «vandrer sammen» hele veien, og hvordan de lener seg mot og støtter hverandre i både medgang og motgang…

Par # 5 = Entrelac Socks!

I helga ble jeg ferdig med Entrelacsokkene. Det var jo ingen kunst – jeg mener, etter å ha «knekt» koden på første sokk, var det jo bare å kose seg med resten!

Som nevnt før var det ikke bare-bare, det var endel «skjønnhetsfeil» i mønsteret. Men med en dose erfaring og en dash fantasi og vilje til å forstå gikk det greit. Her er første blogging av Entrelac’ene.

Likevel, skulle jeg strikket disse en gang til, hadde det nok blitt noen småjusteringer her og der. Nå oppdaga jeg jo dette underveis, og jeg måtte jo strikke to like sokker, ikke sant?

Og da ligger jeg relativt godt an i forhold til «Plungen»: 5 par sokker og halvveis i første måned…

I tillegg er jeg nesten ferdig med jentevesten, nå er det bare en halv knappestolpe, litt kanthekling og å sy i knappene som står igjen.

Par # 3 og 4 hakk i hæl…

Ha – den blei jo god, jo!

Først et par babysokker, i størrelse ca. 3-6 måneder. De er strikka i en liten rest Opal Crazy, som likevel ikke var nok… Derfor måtte jeg justere første sokk, og strikke begge tærne i en liten reste-rest babyull.

Mønsteret er enkelt nok: vrangbordstrikk 2r, 2vr med innlagte «en-over»-fletter. De kommer i serier på tre med 8 (tror jeg) omganger vanlig ribbestrikk mellom.

Hælen er «short-row» og tåa er min «vanlige».

Sånne babysokker sitter veldig godt på skjønne, små babyføtter.

Det andre paret har jeg strikka i det garnet jeg fikk av Nunne til bursdagen min!

Det er et dansk garn, Hjertegarn Bamboo, et herlig garn å strikke med.

Mønsteret er Lizzy av Stephanie van der Linden, månedens designer i Sockdown på Ravelry.

De er strikka fra tåa og opp. Før syns jeg det var noe herk på grunn av at avfellinga ble altfor lite elastisk. Etter at jeg oppdaga «Jeny’s surprisingly stretchy bind off» er det ikke noe problem lengre!

Viss jeg skal si én ting til om dette mønsteret, må det være at det absolutt fortjener å bli strikka i ensfarga garn også en gang!!!

… og viss noen legger merke til bakgrunnen også, så er det min kjære Praktlewisia (Lewisia Tweedye). Den er nok på sitt vakreste akkurat nå.

Begge sokkeparene er strikka på lang rundpinne 2,5 mm (Magic loop), og teller i 52PPIV.

Og så er Mysteriekluten ferdig!

Det har vært et hyggelig lite «pusterom» med de daglige omgangene på hjertekluten som Brito har beskjeftiga oss med!

Takk til Brito for hyggelig tiltak!

Bildet er ikke av beste kvalitet, ser jeg, men pytt-pytt.

Kluten er i alle fall ferdig vaska og klar til bruk. Jeg har riktignok brukt Gjestal Bomull Sport, som er et mercerisert garn, så det spørs hvor god sugeevnen er…

Men igjen: pytt-pytt!

Par # 1 og 2 er i boks!

Begge parene er til min største (!) «kunde» på sokkefronten: Min Kjæreste!

Det første paret, Old Navy, er strikka i ONline Supersocke på p.3 mm.

Av og til gjør det faktisk ingenting om ikke fargeskiftene blir identiske på begge sokkene!

Mønsteret finner du på Ravelry, HER. Det er et enkelt og fint «jukse-flette»-mønster. Her er et «nærsyn»:

Dette mønsteret fortjener faktisk å bli strikka i ensfarga garn også, men det får bli en annen gang…

Par nummer to, Escher-Würfel (Eschers kube), er ikke et sokkemønster i egentlig forstand – bare en mønsterrapport.

Men når du har vært bitt av sokkebasillen så alvorlig som meg er det ikke noen særlig utfordring å finne ut resten.

Disse er strikka i Silja på p. 2,5mm. Den største utfordringen var faktisk om jeg ville ha nok garn. Og det kan man si: tre meter totalt var igjen!

Og det takket være at min kjære foretrekker korte skaft på sokkene sine!

Jeg syns begge disse mønstrene er svært så «mannlige» – passer godt viss du skal strikke herresokker, men ikke er så gira på de vanlige, kjedelige variantene.

Så var det på’an igjen!

Ja, den nye sokkegalskapen, altså!

Startskuddet gikk 1.juni, og i år som i fjor skal jeg strikke (minst) 52 par sokker på ett år. Denne gangen er jeg ikke i tvil om at det skal gå. Ja, så fremt ikke noe spesielt skjer, da… (Bank i bordet).

Jeg har allerede fire par på (og nesten av) pinnene.

Den største utfordringen er Entrelac Socks av Stephanie van der Linden, men disse var det nok meninga at jeg skulle strikke:

1) De har «dukket opp» i min sokkehorisont med jevne og ujevne mellomrom.

2) Så fikk jeg e-post av min gode (?) venn Zirkona der hun helt spesifikt utfordret meg til å strikke dem!

3) Til overmål er designeren valgt som månedens designer i Sock Down på Ravelry.

Kan tegnene bli tydligere???

Det er bare det at oppskrifta ikke er av det enklere slaget, for å si det mildt. Det er kontstrikking med ulike mønsterrapporter, men med litt mangelfulle og/eller upresise instruksjoner her og der. Jeg var inne på Ravelry og sjekka: av fem prosjekter var ett fullført, tre rekt opp og ett ufullendt…

Lar jeg det stoppe meg?

Trur ikke det.

Og nå veit jeg at det går: med litt om og men, baklengsstrikking (jada: opprekking), kløing i huet og improvisering er første sokk ferdig!!!

De er strikka i Cascade Heritage, farge Cinnamon (kanel), på pinne 2 og 2,5mm.

Sokkene strikkes fra tåa og opp, og tåa er et helt kapittel for seg. Denne bare elsker jeg!

Flettebåndet strikkes først, og så strikkes oversida og undersida ferdig med «short row»-teknikk, hver for seg.

Denne tåa skal jeg definitivt benytte flere ganger!!!

De andre sokkene får jeg komme tilbake til etterhvert, det er to par sokker til min allerkjæreste (min beste sokke-mottager) og ett par babysokker til vesle-Gullet.

Ellers har jeg handla garn til Jentevest til store-Gullet, og godt i gang med den også.

Oppskrifta fant jeg i «Strikke», magasinet fra «Alt om Håndarbeid». Garnet er også kjøpt derfra.

Garnet heter Kreta, og er en blanding av ull og bomull, og fargen er korallrød. Matchende knapper hører også med.

Vesten strikkes ovenfra og ned, og jeg er ferdig med bladmønsteret og kommet et lite stykke ned på bolen.

Det er relativt tjukke pinner, 3 1/2 og 4, så det går jo radig!

Jeg kjøpte 10 nøster, for da fikk jeg rabatt. Det hadde vært veldig moro å få til å strikke en nesten lik til Lillesøster…

Forresten må jeg ikke glemme å takke min gode venn Strikkefrua for den spennende bursdagsgaven som kom litt på etterskudd!

Det er nok litt av «fangsten» fra Strikkefruas Tallinn-raid!

Det brune garnet er villa (=ull), de to andre er ulike effektgarn.

Bokmerkekaninen og nøkkelring-pingvinen er begge typiske Strikkefrua-kjennetegn!

Var det mer nå???

Jo – forresten: Brito har lokka meg med på en Mysterie-klut-along på Trådsnella!

Her er heldigvis de daglige «clue’ene» svært så overkommelige, og akkurat nå må jeg prøve å komme á jour, siden jeg var på hytta i «Nettløseland» i helga…

Kristi, Odessa og ei lita babylue.

Den vesle babylua er strikka i Vikings Melkefibergarn på p.2,5 mm. Oppskrifta står i boka «Strikk til nøstebarn«, og finnes i både jente- og guttevariant. Det er luer med kjempegod passform på små hoder!

Knytesnorene strikker jeg så og si alltid i I-cordteknikk. For det første blir de pene, og for det andre er de behageligere for små babyhalser.

Lua ligger foreløbig i gave-kassen, den blir kanskje en del av gaven til en kollega som skal bli pappa til en liten gutt i sommer?

Odessa er ei tidligere «dille» som jeg «gjenoppdaga» sist helg. Et sånn raskt-å-lage-av-bare-et-nøste-prosjekt.

Garnet er Tuva fra Europris, og jeg har brukt p.3,5. Det er Grumperina som har designa lua, men oppskrifta finner du på norsk HER. Perlene jeg har brukt er nesten gjennomsiktige, og de blir tredd på garnet på forhånd.

Nå er det ikke like lett å tre perler med relativt små hull på garn av denne tykkelsen. Men med litt «juks» går det flott! Jeg trer en lang sytråd på ei lang synål, og fester sytråden til garnet. Så tar jeg perlene på ved hjelp av denne «livlina». Det går så flott, at!!!

Så var det Kristi, da!

Kristi er navnet på «forsidesokkene» i boka «Sock Innovation» av Cookie A. Når Kristi nå er vel i havn gjenstår det bare ett par som jeg ikke har strikka fra denne boka! Men det kommer, det kommer….

Jeg er jo forlengst ferdig med de 52 sokkeparene i 52ppiii, men klarte ikke å la være å ta utfordringen i Sock Innovation-alongen på Ravelry!

Sokkene blir også mai-bidraget til den andre alongen, SockDown. Der er temaet «travelling stitches», og det var det mer enn nok av her!

Sokkene er strikka i Cherry Tree Hill i fargen Pesto. Jeg har brukt lang rundpinne 2,5mm (Magic Loop).

Her er enda et bilde, og viss du besøker prosjektsida mi på Ravelry kan du se enda flere bilder.

I helga

var det faktisk ganske nydelig vær – når en satt inne på hytta og titta ut…

Når en kom ut oppdaga en fort at det var ganske kjølig (max. 7 grader, trur jeg) og en heller heftig vind.

På lørdagen var det etter måten folksomt i hytteparadiset: Studenten (Tøtta) var hjemom fra Bergen, og kom på besøk på hytta. Det samme gjorde Lille-storebror og Store-storebror m/samboer og alle tre ungene! Når vi plussa på med hyttenaboer og Svigerfar ble det en hel del…

Til tross for vinden ble det til at Farfar tok de to eldste Gullongene med en liten tur ut på sjøen. Farmor «tviholdt» på Veslegullet…

Men ikke ti ville hester kan holde Farmora vekke fra strikkepinnene:

To par lommetøfler, to par «kule» pulsvarmere, samt oppstart på et nytt sokkepar (blir det nr. 56, mon tro?).

Disse er strikka i Safirgarn fra Sparkjøp og pynta med hekla blomster og blågrønne perler.

De rosa lommetøflene under er strikka i Østlandsgarn fra Gjestal. Hva forskjellen mellom disse garnmerkene består i (utenom navn og produsent) er ikke lett å si.

Blomstene på de rosa tøflene er hekla i hvitt Mini Alpakka og perlene er mørkrosa.

Begge pulsvarmerparene er strikka etter oppskrift i boka «Luxury Yarn One-Skein Wonders». Det er ofte sånn med meg at når jeg «oppdager» noe nytt, blir det fort flere av samme sort. Disse har jeg også strikka en gang før…

Det hvite paret er i samme garn som sist, Cotanani fra Mirasol. Dette paret er litt større enn det første, så her måtte jeg bruke den «slumpen» med garn som var igjen fra forrige gang. Godt man aldri kaster noe…

Til alt hell oppdaga jeg «errata» på denne oppskrifta før det var for seint! Og ved nærmere øyekast er boka «pirfull» av feiltrykk! Det er ganske enkelt for dårlig!!!

Det brune paret er  strikka i Extra Merino (Schackenmayr nomotto). Det er enda litt tynnere enn Cotanani, så her har jeg justert enda litt for størrelsen.

Jeg har brukt lang rundpinne 4 mm til begge parene.

Utenom disse fire småprosjektene har jeg strikka litt på sånne litt større ting for at de ikke skal komme inn under kategorien «UFO»-er…

Og så har jeg starta på mitt nestsiste par fra boka «Sock Innovation» av Cookie A!!!

Det er Kristi, som også blir mai-bidraget i både Sock Innovation-alongen og Sockdown-alongen. Jeg har valgt Cherry Tree Hill, farge Pesto til disse.

Dessverre blir de ikke tellende i «52ppiii», i og med at de er par nr.56, minst…

Siste ukes sprell

Det er jo litt synd at 52ppiii er over, for dette hadde vært par nr. 54 i så fall. Det er Lindsay fra Sock Innovation av Cookie A.

De er strikka på p. 2,5 (Magic loop) i Regia Silk, i en skjønn gråblå farge. Siden jeg ikke er den helt store tilhengeren av wrap&turn (på Short Row), har jeg brukt en litt annen framgangsmåte både på hæl og tå. Det er instruksjonsvideo til teknikken her på YouTube.

Om de ikke er med i Plunge’n, så er de i alle fall med på to alonger på Ravelry, Sock Innovation og Sockdown.

Og bare så dere vet det: jeg har allerede meldt meg på neste års galskap, så her er det bare å følge med…

Så måtte jeg bare prøve å strikke Lepidoptera etter at jeg hadde oversatt oppskrifta til norsk. Denne gang er de strikka i hvit Sandnes mini Alpakka.

På Ravelry så jeg nettopp et enkelt, men fint pulsvarmerpar i en litt tykkere garnkvalitet.

Og under over alle under: jeg hadde boka oppskrifta står i sjøl!

Det er denne, Luxury Yarn one-skein Wonders.

Pulsvarmerne heter Cool Little Llama-silk Mittens, men mine er slett ikke strikka i noe silkelamagarn, altså.

Jeg har brukt Mirasol Cotonani i en off-white farge på lang rundpinnepinne 3,5 mm.

Bildet er tatt i hyttehagen i dag, så nå er vår-eventyret i gang!

Ellers har jeg strikka to par lommetøfler, ett i går og ett i dag.

Det siste paret har jeg ikke tatt bilde av enda, men her er det første:

Disse er strikka i Mor Aase på p.4. Blomsterpynten er hekla i hvit mini Alpakka og dekorert med blågrønne perler.

Det er en god kollega som skal få disse som en liten bursdags-oppmerksomhet.

Når jeg strikker lommetøfler bruker jeg denne framgangsmåten: Lommetøfler uten montering foran og bak. Ikke nok med at monteringen begrenser seg til sammenmasking midt under tøflene, de blir mye penere også på denne måten – syns nå jeg…