Må ha, bare må ha: Marius og Pyttipanna

mandag 9 februar 2015

Det er SÅ stas når noen av «mine» kommer med sine strikkeønsker! I høst var det svigerdatter Elin som røpet at hun «alltid» hadde hatt lyst på Mariusgenser, den fikk hun til jul. Så kom det for en dag at «mellom-ungen» min også likte/ønsket seg den slik, den fikk han til bursdagen sin i slutten av januar:

Mariusutsnitt-crop

Også denne er strikka i merinoull, men i Drops Merino Extra Fine. Supert!

Så var det kollegaen min, eller tidligere kollega, ettersom hun er blitt pensjonist… Hun fikk et Pyttipanna-sjal av meg da hun gikk av. Nå ønsket hun et til, som hun kan gi bort som gave sjøl:

IMG_1476

Strikka i Drops Lace og Drops Kid-Silk, mjukt og herlig!

Da kom 12-åringen og frista om ikke hun kunne få et sånt??? Kanskje til og med i rosa? Helst med Bling???

Det med blingen prøvde jeg på, en tråd Rasmillas Yndlingsgarn og en tråd Bling effekttråd, men det ble rett og slett for «hardt» og skrapete, så det gikk jeg bort fra.

Men enda en rosa Pyttipanna så dagens lys:

IMG_1482

Jeg gjør noen små justeringer i forhold til originalmønsteret, noen ganger mer, noen ganger mindre… Men alltid med i-cord avfellingskant i Drops Lace. Det gir en nydelig ramme, syns jeg.

Nå har det blitt fem Pyttipanna’er, tror jeg. Men jeg vet at det blir flere. Garantert!

Og som alle «frelste» prøver jeg å få flere med meg – her er lenke til oppskrifta på Pyttipanna Shawl av Maria Samuelsson!

Gratulerer med dagen og litt julegaveoppsummering

søndag 4 januar 2015

Jeg er fortsatt en opp-og-ned-blogger, men det sviver fortsatt. I dag, da jeg var innom og sjekket bloggen, lyste dette mot meg:

Happy Anniversary!

En liten historie om frekkhetens nådegaver, men også om flott service!

lørdag 27 desember 2014

Nå, når alle julegavene er åpnet og ikke lengre hemmelige, kan jeg dele denne historien.

DEL 1:

Den starter en dag i juni, i Bergen. Min Kjære og jeg er på tur. Som alle vet har garn en nærmest magnetisk tiltrekning på undertegnede… Det har smittet litt over på Min Kjære, han har også utviklet en viss radar for denslags – av godhet for meg.

Inne på Sparkjøp finner han fort en pose med garn til Kvikklunsj-luer, og lurer på om ikke det er noe for meg?

Tja, i utgangspunktet ikke… Men hva gjør man når man får et sånt spørsmål? Garn er garn! Dessuten bestemte jeg meg der og da at dette kunne bli fine luer til barnebarna, og Hjertegarn hadde jeg aldri prøvd før, og … (Hvorfor i all verden leter jeg etter gode forklaringer?)

Sjølsagt ble pakken med oss hjem. Det skulle bare mangel. Sjøl om den var dyr (32o kroner).

Da høsten led på og det ble tid for å prøve garnet, undret jeg meg litt over et lite hull som så ut som om det var pirket med en finger nede i det ene hjørnet av pakken. Det hadde jeg ikke lagt merke til før!?! Ja, ja, det betydde sikkert ikke noe.

Jeg klippet pent og pyntelig opp i øverkant av pakken og tok ut garnet. Sterke farger, men bevares, det er en del av «imaget» til disse luene. Og FOR en kvalitet! Deilig, deilig Hjertegarn! Klapp & kos!!!

Men – hvor var oppskriften? Borte?

Jeg leste på framsida: joda, det skulle være oppskrift oppi. Det skulle til og med være to «autentiske» Kvikklunsj-merker til å sy på lua!

Pakken ble endevendt og saumfart – ingenting. Null. Nada.

Da, og først DA gikk det lille hullets betydning opp for meg…

Hallo!!! Frekkhetens nådegaver: noen hadde stilt og forsiktig pirket hull i pakken og lirket ut både oppskrift og merker!!! Deretter hadde de nok kjøpt med seg lignende farger i Silja (jeg er så snill at jeg tror de kjøpte garnet, i alle fall) og gått hjem og kost seg med MINE ting…

DEL 2:

Denne delen av historien er MYE hyggeligere! Jeg tenkte først at jeg enkelt og greit skulle finne ei gratisoppskrift på nett, så jeg fikk strikka disse luene. Men det var lettere sagt enn gjort: oppskrifta var ikke tilgjengelig uten garnpakken. Det var bare det at jeg HADDE garnpakken…

Jeg tok en telefon til Hillesvåg Fabrikker, kom til ei kjempehygglig dame, og fikk forklart situasjonen. Hun var minst like rystet over frekkheten som jeg var, og tilbød der og da å sende meg oppskrifta OG de tilhørende merkene!

Gjett om jeg ble glad!?!

Et par dager etterpå lå det hele i postkassen. Det var jo like lite Hillesvåg si skyld som mi, men «det skulle bare mangle», sa den hyggelige dama. DET kaller jeg god service!!!

Og her er luene:

En i damestørrelse, og en i barnestørrelse:

Luene ble pakket inn sammen med, sjølsagt, KvikkLunsj-sjokolade. Begge deler passet mottakerne bra!!!

 

Hurra!

torsdag 30 oktober 2014

Hurra for farmor si perleugle som er blitt 12 år allerede!

Se på denne ønskelista:

2014-10-13 21.29.04

Det varmer et strikkehjerte, og er ønsker som ikke er vanskelige å etterkomme! (Bortsett fra Barbie-strikkeboka, den er litt avansert enda.)

Da ble det storhandling av ulike typer «billig»-garn, litt annet strikkerelatert små-«snadder», samt en liten strikkeinnsats.

På tampen ramla det jammen ei passende strikkebok oppi kassen også, den sto i blad/bokhylla på min lokale matbutikk.

Da ble presangen i en 50-liters plastkasse seende slik ut:

20141026_134316

Det var en fryd å se ansiktet til 12-åringen da farfar kom bærende med kassen, hun skjønte umiddelbart hva det betydde!

Garn ble plukket opp og klemt på (50 «liter» garn er en del…), planer ble lagt, og det første paret med tøfler var på pinnene før feiringen var omme.

I tillegg til «gjør-det-selv»-innholdet var det hvite, lange flettestrømper, gråblå uglesokker, samt pulsvarmere og pannebånd med uglemotiv:

Man kan bli varm om hjerterøttene av mindre!

Det hører også med til historien at den unge strikkersken var på tråden nettopp fordi hun ville strikke et sjal. Oppskrifta hadde hun, men ikke «rett» garn. Hvilket garn kunne hun bruke isteden? Etter en kvikk research og litt rådslagning på telefonen ble vi enige om at en av garntypene i garnlageret hennes (!) kunne brukes. Så da er det bare å krysse fingrene og se hvordan det går!

Et knippe hvite sokker og et hjertesukk…

onsdag 22 oktober 2014

Hjertesukket først: Hvorfor tar jeg meg ikke «bryet» med å blogge jevnt og trutt? Jeg har jo så mye å jeg gjerne vil vise fram, og sååå mye å si!?!

Faktum er jo at jo lengre tid det går mellom hver blogging, desto større bøyg blir det. Sukk.

Da blir det nødvendigvis sånn at jeg bare må ta et lite utvalg, så her er et lite knippe hvite sokker:

Først ut er Polyhymnia, sjølsagt et Bitta-design! Disse er strikka i Alpaca Soft, som navnet antyder: mjukt og godt!

Oppskrifta finnes i boka til Bitta: «Sokker. Strikking hele året», men kan også kjøpes på Ravelry.

Neste par ut er designa av en annen god «nettvenn», Synnøve, alias Løvestua (Lovestua på Ravelry):

Disse heter Pilefletter, og er strikka i Sandnes Alpakka Strømpegarn, mjukt og herlig det også. Oppskrifta kan kjøpes på Ravelry. Disse har en helt spesiell hæloppbygging, som jeg virkelig har sansen for! Bare se her:

Så til et par tynnere sokker, Tribute, strikka i Gjestal Frost:

Jeg fant oppskrifta i et lite bilagshefte til et engelsk strikkeblad for ei stund siden, men den finnes også som gratisoppskrift på Ravelry. Det er noe helt eget med delikate, hvite sokker – ikke sant???

Neste par ut, Mays rosesokker er designa av norske Marianne Steinnes, og denne gangen er ikke sokkene baaare hvite:

NB! Fargen på bildet «lyver», sokkene er litt hvitere i virkligheten. Her har jeg brukt sokkegarnet Silja, enda et eksempel på at såkalte billiggarn duger! Også denne oppskrifta kan kjøpes på Ravelry.

Sist i dag vil jeg vise fram et par knesokker med fletter:

Denne oppskrifta er (i hovedtrekk) fra boka «Strikkelyst» av Lilly Secilie Brandal og Bente Myhrer. Jeg har gjort noen små endringer og tilpassinger, blant annet «speilvendt» flettene på sokk nr.2. Garnet er enda et «billiggarn», Viking SportsRagg.

Det var dagens utvalg av hvite sokker, det ligger enda flere hvite par i sokkehaugen min, men noen hemmeligheter må man ha (ikke sant, Bitta???)…

Dagens herlige: En kollega med mammaperm kom innom på jobb i dag, og kunne blant annet (med klar adresse og «tommel opp» til meg) fortelle at hun var begynt å strikke! Hun begynte så smått for et par år siden med lueoppskrifta mi (Tesha-lue), godt hjulpet av mammaen sin. NÅ strikker hun kjole til Solstråla si!!!

Er det ikke flott?!?

Kluter. Strikking hele året

lørdag 6 september 2014

Endelig sitter jeg her med ikke bare ei, men to eksemplarer av bok nr.2 av Bitta Mikkelborg! Bøkene har jeg fått fra Pax forlag, som «takk for hjelpen». Som en av Bittas gode hjelpere (les: teststrikkere & «blodfans») vet jeg jammen ikke hvem som skal takke hvem!?!

Bokomslag kluter

Jeg skal i alle fall takke Bitta for at jeg enda engang fikk være med på en eventyr-reise gjennom hennes verden av kreativitet!

Å sitte og bla i boka og kjenne igjen ikke bare mine egne «strikkerier» i flott fotografisk gjengivelse av Ellen Lande Gossner, men også mine med-teststrikkeres og ikke minst alle de flotte mønstrene jeg ikke har rukket å strikke – ja, det fyller meg med en nesten barnslig fryd… Og stolthet. Joda. Stolthet, også!

Stolthet blant annet over at «mine» brikker pryder både forsats- og baksatsbladene i boka:

IMG_1322

IMG_1323OG baksida av boka sammen med «vaskeseddelen»:

baksidefoto

Utenom glassbrikkene er det nok mønsteret «På kryss og tvers» som har blitt mitt «adoptivbarn», jeg har strikket både kluter, brikker og håndkle etter den oppskrifta, selv om jeg også har andre bidrag i boka.

Alle teststrikkerne ble også denne gangen bedt om å skrive litt om hva vi kunne dra frem av favoritter blant alle «skattene». Det ble en hel liten begeistret epistel fra min side, og, hm… det er med skrekkblandet fryd jeg konstaterer at Live fra Pax trykket alt jeg skrev!

Hva skal jeg si?

Løp og kjøp – boka ligger på 1.plass på bestselgerlista til Bokhandlerforeningen for uke 35, så her går det unna! (Den første boka til Bitta: «Sokker. Strikking hele året» ligger på en respektabel 9.plass på samme liste!)

Viss du vil «bla» litt i boka kan du gjøre det HER!

Nei, nå må jeg klappe litt på boka mi igjen – mens jeg prøøøver å forestille meg hvordan Bitta har det… ;-)

 

Kunsten å ikke handle garn når man er på tur…

onsdag 2 juli 2014

… er tydeligvis ikke en kunst jeg behersker særlig godt. Etter fire dager på tur har jeg gjort opp status:

20140702_175836Ca. 2,5 kilo garn.

Sånn ser det ut når jeg ærlig og oppriktig tror jeg var «flink jente» og ikke handla noe særlig. Hvordan ser det da ut når jeg virkelig går inn for saken???

Det begynte på Gjestal i Oltedal på søndag, og der var jeg virkelig flink! Bare litt tynt sokkegarn (Frost), 2 hesper Perfekt og tre rundpinner i sånne størrelser som ikke er så lette å få tak i utenom på internett (2,25mm, 3,25mm og 3,75 mm).

På Sjølingstad var jeg også flink (øverste rekke fra gult og bortover).

På Husfliden i Mandal var jeg i alle fall flink, eller Nei, vent litt: 10 nøster nydelig blågrønn Hexa og fire nøster herlig pusegarn til halv pris! Her burde jeg jo ha kjent min besøkelsestid og handla myyye mer!!!

I Mandal måtte jeg bare ha noe mellomtjukt sokkegarn fordi jeg bare måtte starte på Synnøves Pilefletter ASAP… Og der datt det også oppi et enslig nøste naturhvitt bomullsgarn til en Bitta-klut, gitt!

Og da var nesten hele sjølmeldinga slutt…

Nei, forresten: på en gjenbruksbutikk i Lyngdal kom jeg over noen nøster Rauma Finull til ti kroner nøstet – flotte til votter, vettu…

Og DER har jeg overbevist meg sjøl: dette er helt OK! Flink jente!!! :-)

Sjølingstad Uldvarefabrikk

mandag 30 juni 2014

Endelig!

Dette har jeg hatt lyst til lenge – å besøke Sjølingstad Uldvarefabrikk, få bli med på omvisning der, og «snope» med meg litt av det helt spesielle garnet deres hjem!

Sist vi var her i samme ærend slumpa vi til å komme en dag da alle de ansatte var på kurs – den ene dagen – og uten at det sto på nettstedet deres. Bare en liten håndskrevet lapp på døra. Det er da man føler seg noe uheldig…

Bilde

Men i dag troppa vi opp 5 på 11, for å være der når de åpna, og bli med på omvisningen. Topp!

Guiden var ei ung jente, Margrete sommervikar. Men dyktig var hun! Og om en lærer må få bedømme det – pedagogisk! Det vil si at hun var flink til å forespeile, oppsummere og «knytte tråder».

Bilde

Om det ble noe med hjem? Joda, men jeg er blitt «flink pike» og klarte å begrense meg til en pose. Da måtte jeg bare ha litt Mohair sokkegarn, litt Kid Mohairgarn, litt forskjellige farger Sjølingstad 2-tråds ullgarn og ett hespe Symre fra Telespinn.

Bilde

I tillegg kan vi (Min Kjære og jeg, altså ikke majestetsflertall…) varmt anbefale den deilige Brownie-kaka mens man sitter og funderer på om man skal finne på å ha med seg enda litt mer garn hjem igjen.

Pyttipanna

torsdag 8 mai 2014

Jeg har forelska meg helt i Pyttipanna! Nei, jeg snakker ikke om restemiddagsretten…

Jeg snakker om sjalet/tørklet Pyttipanna av svenske Maria Samuelsson.

Til nå har jeg laga tre stykker, og det er lite trolig det stopper der. Sjalet er både lett og (relativt) raskt å strikke. Det består av en blondekant, som strikkes først, og selve sjals-«kroppen», som i sin enkleste utgave er rillestrikk i forkortede rekker.

Alle tre jeg har strikka til nå har samme blondekant strikka i Drops Lace. Det er tynt og lite elastisk, men gir veldig fiiin blonde. «Farmor, strikker du av sytråd???», spurte Maren…

Alle tre sjalene har litt ulik bredde, henholdsvis 1,55 meter, 1,95 meter og 2,05 meter sjøl om jeg har strikka 50 spisser på alle. Det kommer delvis av pinnestørrelsen, og delvis av det garnet jeg har valgt å bruke til selve sjalet.

Det første sjalet har jeg blogga før, men gjentar så gjerne:

Bilde

Her er selve sjalet strikka i striper, med vekselsvis Drops Lace og et tynt, grått ullgarn. Det ble fort yndlingstørkleet mitt, og er i bruk flere ganger i uka.

Det neste sjalet er ensfarga i en sart rosafarge av Rasmillas Yndlingsgarn. Det er sååå mjukt, så mjukt:

Bilde

Dette er det minste av sjala, både på grunn av at Rasmillas Yndlingsgarn er veldig tynt (ca. 350 m/50 gram), og fordi jeg brukte litt mindre pinnestørrelse her (3mm). Det gikk utrolig nok bare med omlag halvparten av nøstet, så her kan suksessen i alle fall fort bli gjentatt!

Det nyeste sjalet er det største, litt over 2 meter i «vingespenn»!

Bilde

Her er det supermjuke og «fluffy» Drops Kid-silk som utgjør selve sjalet. Det gikk med akkurat 50 gram, med litt kreativ «juksing» på slutten…

Felles for alle sjalene er at jeg har valgt å lage en i-cord avfellingskant i samme garnet som blondekanten. Dette gir en fin helhet i sjalet, og dessuten en mye finere og «stødigere» kant oppe. Den er med på å holde formen, og den ruller ikke!

Jeg laga i-cordkanten 3 masker brei, med innlagte «ekstramasker» for større elastisitet med jevne (eller ujevne…) mellomrom. Videoen i lenka viser sånn omtrent hvordan jeg gjør det, men jeg strikker ssk (slip, slip, knit) i stedet for to vridd sammen.

Sa jeg at jeg har falt pladask for dette enkle, lettstrikka og stilrene sjalet?

Ja, jeg gjorde visst det… ;-)

 

Myria & annet påskestrikk

tirsdag 22 april 2014

Påsken i år ble helt fantastisk, rene sommeren, faktisk, mot slutten! Etter Vestlandsk målestokk ikke så imponerende, kanskje, men likevel!

Strikkemessig ble det ikke så verst, heller…

Det jeg er mest stolt over er hva jeg fikk ut av noen nøster (for det meste) restegarn og en terning! Ja, og så mønsteret Myria fra Bitta Mikkelborg, sjølsagt…

IMG_0990

Her er det hvit Opal, rød/lillamelert Sandnes Fantasy, rosa og lilla Arwetta Classic og lysrosa Fabel – nøye rasjonert ut mot slutten. Mønsteret består av seks mønsterborder, og er du «tøff» nok (ja, jeg klarte det!) lar du terningen avgjøre fra bord til bord! Jeg fikk ingen firere i løpet av «spillet», men sånn ble det bare. Jeg lot hvit være bunnfargen i annenhver mønsterbord og oppnådde en fin sammenbindende effekt med det, syns jeg!

Med dette har jeg fullført hele 26ppiv på Ravelry, og faktisk litt til… Men det betyr på ingen måte at sokkestrikkinga «på denne sida av juli» er over. No way!

Ellers har jeg strikka «Liten fuggel» av Jorid Linvik til Projo-alongen på fb. Jeg strikka både vottene og sokkene i str.2 år.

IMG_0981

Jeg har brukt Silja på pinne 2,5mm.

I tillegg har jeg strikka (enda ei) «Will I be Pretty»-lue, denne gangen i Anna og Claras bomuldsgarn fra Søstrene Grene:

IMG_1005

Og enda ett par Nalu Mitts, mønsteret jeg oversatte fra engelsk for endel år siden:

IMG_0968

Disse er strikka i «billiggarnet» Adore fra Sparkjøp, men garnet var godt å strikke med, og både fasong og struktur var helt flott også etter vask.

Utover dette hadde jeg litt vekselbruk mellom Pyttipanna, strikka i Drops Lace, og Umaro strikka i Drops Andes:

IMG_0986

Stor kontrast? Andes har en løpemeter på 100 meter pr.50 gram, Lace-garnet har 4 ganger mer…

Umaro’en ble forresten ferdig i påsken, kremt – viss man ser bort fra litt trådfesting, vasking og blokking… Noe man veeet kan dra litt ut i tid. Host…

IMG_0999

Dette er et mønster jeg SÅ kan tenkt meg å strikke i et tynnere garn også, for eksempel som babyteppe?

 


Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 179 andre følgere