To par sokker og en flygende sjelefrende!

Det er endelig vår i lufta, og denne laaanghelga ble det nok mer haging enn strikking på hytta!

Haging på denne tida betyr mest den store mosekrigen + opprydding etter høst/vinter.

Et par sokker var klare før helga, og et par ble ferdige i helga, så nå er det 6 par igjen til mål!

Kvartsonittsokkene (Quartzonite) av kjempedyktige Rose Hiver, er strikka i Fortissima Disco fra tåa og opp. Fortissima er et godt sokkegarn fra Schoeller & Stahl, denne disco-varianten har innvevd en metalltråd. Derfor syns jeg garnet passa godt til denne «mineral»-oppskrifta!

Neste sokkepar (i all hast) fyller flere behov: det er enda et par i Plungen, jeg bruker opp restegarn og Farfar si Tulle får et par hyttesokker som ligner på farfar sine!

Det flerfarga garnet er Regia-restene etter farfar sine sokker fra forrige innlegg (smitt og smule!) + litt rosa Fabel til hæler og tær.

Min flygende sjelefrende er en kjøttmeis-hann!

Han driver og bygger reir oppunder takskjegget på hytta. Det vil si, jeg tror han ble ganske frustrert da han fikk så stooore, nære naboer i helga, så aktiviteten ble litt laber.

Når reiret eventuelt skal inspiseres av en kommende kjøttmeis-frue vil det nok få fratrekk for plassering, men HALLO:

Det må få et gedigent PLUSS i boka for material-valg!!!

Etter forholdene har han mer garn i stash-lageret sitt enn meg! Hun MÅ da falle for det sjekketrikset…

(Vil du bli med meg hjem og se på garnlageret mitt????

Håp om vår og et par sokker…

I dag var vi en liten tur på hytta for å se til at alt var bra. Det begynner jo så smått å nærme seg sesongstart…

Joda, det var kaldt både ute og inne, men sola skein og den gode følelsen kommer alltid!

Og tenk: den ene Lewisiaen i den sørvendte bergveggen sto med knopper!!!

Dessuten har den i alle fall tre søte, små avleggere (nede til venstre) som med tid og stunder kan lyse opp i andre små bergsprekker. For større krav har faktisk ikke denne lille skjønnheten!

Ja, så var det sokkene, da!

De heter KARRE (lenke til prosjektsida mi på Ravelry), og er strikka i rester av rosa og hvit Fabel. Det vil si, som alltid med restegarn-strikk, så skjedde det uunngåelige: det ble akkurat for lite til tåa på den andre sokken.

Da var det jammen godt at Strikkenett hadde tilbud på Fabel i februar, så jeg kunne bestille det rosa nøstet jeg trengte (og litt til, jfr. forrige innlegg). Kremt.

Dette er et såkalt «slip stitch»-mønster, det vil si at det ikke er ekte mønsterstrikk. Alt av mønster er strikka med en omgang hvit og en omgang rosa, slik som på undersida av sokken. Mønsteret på oversida kommer av at man på den rosa omgangen ikke strikker alle maskene, men tar av en hvit maske (i henhold til diagram) her og der. Veldig lett og morsomt å strikke, og pent å se på i tillegg!

Egentlig er disse tå-opp-sokker, men av ulike grunner ville jeg heller begynne oppe og strikke nedover med «vanlig» hælkappe og gusset (kile?). Det er ikke noen kunst å «snu» et mønster verken den ene eller andre veien. Æresord!

På undersida av sokken valgte jeg å «bare» strikke striper, og da brukte jeg tipset fra oppskrifta om ikke å krysse trådene ved trådskifte, for å unngå tydelige omgangs-skiller. Jeg ser at jeg har stramma garnet litt mye i skiftet, men bortsett fra det er det ikke så mye som røper at omgangen faktisk starter midt under foten:

Lurt tips, som altså i all enkehet går ut på å bytte til den underste tråden (den nye fargen) uten å krysse trådene!

I tillegg til å være det tredje paret i alongen Sockdown på Ravelry i februar er det også par #33/52 i Plung’en. Juhu!

Og så: Uhu… vinterferien er over.  Slutt. Finito…

Og jeg som så godt kunne ha vent meg til å ha det sånt!

Par # 49 og 50:

«Mai vi har, lys og klar, vårens vinder hit den bar. Blomster små, gule, blå, står i bakken nå!»

I alle fall var det tilfellet på hytta i helga, både blomster og vind. I fjor var våren sein, i år er den om lag to-tre uker «før skjema». I dag hørte vi gjøken også!

Mai er også innspurten i 52ppiv. Her er par # 49 og 50, de to siste parene er på pinnene.

«Rudy Got Sole» er strikka i Rio de la Plata Solid Sock på p.2,5 mm. Som vanlig er det Min Kjære Sokkesliter de havner hos.

I tillegg til å være par #49 er disse med i to alonger på Ravelry:  Sockdown og Solic Socks.

Par #50 er til Vesla, strikka uten oppskrift fra tåa og opp. Kanten oppe er hekla i tynnere garn. Sokkene passa fint, de var akkurat littegrann for lange.

Jeg har brukt restegarn fra «Fit Well Socks» som jeg strikka tidligere i vår.

De to siste parene blir Mysteriesokkene til Bittami og Rhombus (Cookie A). Det er fint å vite at jeg kommer til å klare det i år også!

Og best av alt: jeg er enda ikke lei av sokker!!!

Vel overstått påskeferie!

Denne påsken har vartet opp med nydelig hytte-påske-vårvær!

Jeg var godt rustet for en påske av det slaget vi hadde for tre år siden, da vi faktisk snødde inne – på hytta ved sjøen! Så det sier seg sjøl at mesteparten av garnlageret fikk forbli urørt. Noe har kommet på lager i hytta, mesteparten fikk bli med meg hjem igjen. Snakk om å ha binding (!!!) til garnet sitt…

Men sjølsagt strikka jeg! Ei stund hadde jeg følelsen av at jeg starta på to nye prosjekter for hvert som blei avslutta. Og det er kanskje ikke så langt fra sannheten.

Dette er noe av det som ble ferdig:

Sokker til Min Kjære Sokkesliter, designet av Bittami, som er en norsk sokkedesigner som er vel verd å merke seg! Hun har allerede gjort seg bemerket på Ravelry, og kommer med i det nye sokkeheftet fra Du Store Alpakka som kommer til høsten.

Disse heter «The Autumn kozy socks for men» og er strikka i Sterk. Det gikk med litt mer enn to nøster, men heldigvis lider jeg av sterk framskredet «Jeg-orker-ikke-å-kaste-en-eneste-liten-sokkegarnrest»-syndrom.

Så det er klart jeg hadde det jeg trengte! Til gjengjeld har jeg ikke rester igjen lengre…

Så et par sokker til Farmor si Perlehøne, strikka i Labbetuss. Jeg har hekla en liten kant i tynnere, matchende lilla garn øverst, og kalte sokkene «Labbelill». De er nok i str.34, sånn cirka.

Opp- eller nedbrett, det blir i grunnen en smaksak! Legg merke til den frodige Bergenia’en som får være bakgrunn denne gangen.

Deretter ble det to par pulsvarmere på rappen, bare fordi jeg lenge har hatt lyst til å prøve denne oppskrifta. Den er fra «Strikkeboka» av Gerd Fjellanger.

Det lilla paret er strikka i en liten rest Cash Sock fra Gepard. Vidunderlig mjukt og godt garn!

Jeg har enda en liten rest (som jeg sjølsagt ikke har klart å kaste…) igjen. Perlene er det 91 stk. av på hver pulsvarmer.

Her er det foto-sesjon kombinert med litt vårstell av en Lewisia!

De hvite pulsvarmerne er strikka i Marks & Kattens Strømpe & Jumpergarn med lilla perler.

En av hage-pip-pip’ene insisterte på å bli med!

De to siste innslagene er til to av barnebarna:

Først ei Batman-lue til Skolegutt-til-høsten-gutten. Farmor er svak for konkrete ønsker…

Lua er ganske enkel, strikka på «gefühlen» i svart Sisu.

Batmanlogoen er brodert på etterpå. Dessverre var utvalget mitt av passende gult garn heller lite, så helt dekkende ble det ikke, men gutten var fornøyd!

Diagrammet fant jeg på Ravelry: Batman Logo Chart.

Den siste, lille saken i denne omgangen er et skjønt, lite tørkle strikka i Sublime Cashmere Merino Silk DK.

Hallo! For et nydelig garn! Det gikk med mindre enn et nøste, for det er ikke størrelsen det kommer an på her!

Scallo-Pie, heter den vesle skjønnheten, og kan anbefales på det varmeste!

Tørklet kan knytes, eller man kan ganske enkelt tre den ene enden inn i et av hullene i kanten! Legg merke til at kanten er strikka, ikke hekla!

Veslesnuppa tok sitt i bruk med en gang, og ønsker seg flere (det sa i alle fall mammaen…) i forskjellige farger!

Hyttehelg og nesten sommer!

Det er ikke alltid det er like mye som kommer av pinnene når sommeren «leker» rett rundt hjørnet…

Når sant skal sies har det vært litt ekstra «kjør» i forbindelse med jobben også, men jeg kommer sterkt tilbake!

I mellomtida kan vi jo ta en liten hyttehageprat, for eksempel?

Nest etter strikkinga er det nok hyttehagehobbyen som ligger mitt hjerte nærmest i sommerhalvåret. Ikke minst fordi vi bor på hytta alle helger og ferier i «sesongen».

I headingen viser jeg for tida en av mine yndlingsstauder: Lewisia.

Det er en herlig, nøysom og riktblomstrende sak som ikke alltid er like lett å få til, men hos oss, ut mot havet på Vestlandet, liker den seg tydeligvis.

Den finnes i mange fargevarianter – hvit, gul, og alle sjatteringer av rosa.

Her er noen av mine:

Dette er de samme som som i headingen, bare ei uke seinere. De vokser i «ingenting» på ei fjellhylle.

Disse, hvite, kommer tidlig, holder det gående lenge – og blomstrer gjerne igjen seinere på sommeren!

Disse er litt lysere rosa enn de første, og vokser på den samme fjellhylla.

Alle disse tre tilhører arten Kalifornialewisia (Lewisia Cotyledon), mens den neste er en Praktlewisia (Lewisia tweedyi). Den er ikke fullt så hardfør, men overlevde i alle fall også denne vinteren!

Disse vokser i sandjord i et steinbed, og er litt annerledes enn de andre, men felles for alle sammen er at de ikke kan fordra å stå fuktig.

Siden de trives så godt hos oss hender det rett som det at vi klarer å få nye frøplanter til å klare seg også. De blir puttet i små sprekker her og der – og kommer de seg, er det jo bare en bonus!

Er det rart jeg elsker disse herlige staudene?

Og det er vel ikke vanskelig å forstå at jeg stadig kikker etter nye fargevarianter?

I den sorte gryte…

Neida, ikke riktig ennå!

Men er det ikke ofte sånn at når du først får ei dille så føles det som om du «ramler oppi ei gryte»? Og akkurat nå er det «Lommetøffel-gryta» jeg er i. Tror jeg.

To par nye i helga, begge blå, men med litt ulik pynt. Det er en kollega som ønsker seg sånne.

I tillegg til disse to har jeg strikka to par pulsvarmere i helga, men foreløbig har jeg bare fått tatt bilde av det ene paret: Rasen.

Det er strikka på lang rundpinne 2,5mm (Magic loop) i Filcolana Indiecita 100% alpaca fleece fra 123knit, og er mai-bidraget i alongen på «Fingerless Glove Fanatics» på Ravelry. Det er for øvrig min første, men garantert ikke siste, «danske-handel»!

Jeg har gjort noen endringer i forhold til originaloppskrifta. Den største av dem er at jeg har strikka den andre vanten speilvendt av den første. Det er ikke så veldig vanskelig, i hovedsak strikker jeg bare diagrammet fra venstre mot høyre. Det betyr også blant annet at viss oppskrifta sier at to masker skal strikkes rett sammen, så strikker jeg SSK (slip, slip, knit) på den «speilvendte».

Denne helga har også bydd på nydelig vårvær – i alle fall sett innenfra og ut… Det vil si at det egentlig var ganske kjølig, og at det stort sett blåste stikker og strå!

Men likevel: det ble både hagearbeid og kaffekos i solveggen (godt i ly for vinden, vel å merke)!

I helga

var det faktisk ganske nydelig vær – når en satt inne på hytta og titta ut…

Når en kom ut oppdaga en fort at det var ganske kjølig (max. 7 grader, trur jeg) og en heller heftig vind.

På lørdagen var det etter måten folksomt i hytteparadiset: Studenten (Tøtta) var hjemom fra Bergen, og kom på besøk på hytta. Det samme gjorde Lille-storebror og Store-storebror m/samboer og alle tre ungene! Når vi plussa på med hyttenaboer og Svigerfar ble det en hel del…

Til tross for vinden ble det til at Farfar tok de to eldste Gullongene med en liten tur ut på sjøen. Farmor «tviholdt» på Veslegullet…

Men ikke ti ville hester kan holde Farmora vekke fra strikkepinnene:

To par lommetøfler, to par «kule» pulsvarmere, samt oppstart på et nytt sokkepar (blir det nr. 56, mon tro?).

Disse er strikka i Safirgarn fra Sparkjøp og pynta med hekla blomster og blågrønne perler.

De rosa lommetøflene under er strikka i Østlandsgarn fra Gjestal. Hva forskjellen mellom disse garnmerkene består i (utenom navn og produsent) er ikke lett å si.

Blomstene på de rosa tøflene er hekla i hvitt Mini Alpakka og perlene er mørkrosa.

Begge pulsvarmerparene er strikka etter oppskrift i boka «Luxury Yarn One-Skein Wonders». Det er ofte sånn med meg at når jeg «oppdager» noe nytt, blir det fort flere av samme sort. Disse har jeg også strikka en gang før…

Det hvite paret er i samme garn som sist, Cotanani fra Mirasol. Dette paret er litt større enn det første, så her måtte jeg bruke den «slumpen» med garn som var igjen fra forrige gang. Godt man aldri kaster noe…

Til alt hell oppdaga jeg «errata» på denne oppskrifta før det var for seint! Og ved nærmere øyekast er boka «pirfull» av feiltrykk! Det er ganske enkelt for dårlig!!!

Det brune paret er  strikka i Extra Merino (Schackenmayr nomotto). Det er enda litt tynnere enn Cotanani, så her har jeg justert enda litt for størrelsen.

Jeg har brukt lang rundpinne 4 mm til begge parene.

Utenom disse fire småprosjektene har jeg strikka litt på sånne litt større ting for at de ikke skal komme inn under kategorien «UFO»-er…

Og så har jeg starta på mitt nestsiste par fra boka «Sock Innovation» av Cookie A!!!

Det er Kristi, som også blir mai-bidraget i både Sock Innovation-alongen og Sockdown-alongen. Jeg har valgt Cherry Tree Hill, farge Pesto til disse.

Dessverre blir de ikke tellende i «52ppiii», i og med at de er par nr.56, minst…

Høstferie-sokking…

Høstferie på hytta, med høstvær – og tildels ganske MYE av det, også..

Dessuten var min kjære sjukmeldt med en gjenstridig «virus-hals».

Og min %&¤#» høyrearm har begynt å verke igjen. Så nå blinker det et blått lys for både sokkestrikking og andre hemmelige strikkeprosjekter… Kanskje…

Her er i alle fall par nummer 29, 30, 31 og 32 i «sokkegalskapen» min:

Lørdagssokker

Strikka på en lørdag, til farmor si skolejente. Garnet er Labbetuss fra Europris, et for meg nytt bekjentskap. Helt OK, men ikke noe mer…

Strikka på rundpinne 3mm (Magic Loop), uten noen spesiell oppskrift.

Thuja

Oppskrifta er fra Ravelry, den er i grunnen ganske enkelt, basert på «Seed Stitch Pattern». Jeg måtte legge opp flere masker (56 istedetfor 44) for at sokkene skulle bli store nok.

Sokkene er strikka på rundpinne 3mm (Magic Loop).

Dessverre «stjeler» strukturen i garnet oppmerksomheten fra det enkle (men fine) mønsteret. Men sånn er det bare av og til.

Det er ett av bidragene mine til «Sockdown October» på Ravelry.

Wanida

Disse er fra boka til Cookie A: «Sock Innovation», og er oktober-bidraget mitt til alongen med samme navn. De er strikka i Regia Silk, et alldeles herlig sokkegarn!

Som vanlig strikker jeg på en lang rundpinne 2,5 mm (Magic Loop).

Earl Grey

Enda et par herresokker, også disse er til alongen: «Sockdown October» på Ravelry.Rundpinne 2,5 mm (Magic Loop).

Disse er også strikka i Regia Silk. Lenke til oppskrifta finner du her.

I prinsippet er høstferien sesongslutt på hytta, med «bonus» for enkelte fine helger. Så nå er blomsterkrukkene tømt, rengjort og stuet bort, og keramikkfugler og annet «løsøre» er klok av skade berget innendørs…

Men i optimismens tegn er både sengetøy og matlagre latt i fred!

… og her slutter historien…

… men viss du vil ha en lykkelig slutt må du kanskje dikte litt sjøl…

Vi fikk en viss pekepinn da vi dro fra hytta sist søndag. Da så vi en stor oransje katt som lusket rundt. Ikke har vi katt, og ikke vet vi om noen i nærmeste hyttenærhet som har heller. Men katten var der nå like fullt.

Heldigvis var alt som det skulle være hos Presidentfrua og de små.

Ungene gapte og mora fløy…

Så skjedde det fatale. Natt til søndag våkna min kjære av et svare spetakkel utenfor. Han skyndta seg ut og så både Presidenten og Presidentfrua i flaksende panikk og fikk jagd vekk den uønska katten.

Det som skjedde videre har jeg dikta opp sjøl:

Presidentfrua ble fortvila over at skjulestedet hennes var oppdaga av den store, glupske katten. Hun holdt en følelseslada tale til de små, der hun noe forhasta oppfordra dem til å ta vingene fatt uten den obligatoriske treninga i fredstid.

Ungene vagla seg, én etter én på reirkanten og prøvde tappert å ta etter mammaen og pappaen sin.

Etter litt om og men for å komme seg ut av den tette Klematisen lyktes både eneren, toeren, treeren og fireren.

Men den minste og minst flygedyktige, han som hele tida hadde ligget underst i reiret, bomma i frasparket og …

Ja, ja, han kom aldri lenger enn til steintrappa rett utafor døra vår.

Og der fant vi han om morgenen.

Ikke spist av katten riktignok, men gjorde nok ingen forskjell for han.

Reiret er tomt og stille – og sånn er det med den saken…

… og jeg har vondt for å venne meg til å kunne bruke den døra igjen…

Trost i Klematisen…

… eller Presidentfruas femlinger!

Det nye kallenavnet på svarttrost skyldes hennes valg av reirplass – i klematisen «The President».

Fredag kveld lå hun trofast på reiret, tilsynelatende helt som vanlig.

På bildet kan man såvidt skimte et noe engstelig og vaktsomt øye. Men hun ble tappert liggende, til tross for at jeg «fyrte» av blitsen bare ca. 20 cm fra reiret!

Og så – lørdag morgen, da vi tjuvtitta oppi reiret, var det ingen egg, men fem gapende, brunoransje nøster!

Så nå har Presidentfrua travle dager! Det skal bli spennende å følge med på utviklinga neste helg. Håper det fortsatt går like bra!

Jeg strikker litt her og strikker litt der –  babybody, sokker, lue…

Men bare en ting er blitt ferdig i helga: djevellua som er et av «oppdragene» i «Luer for huer» på Uformelt.net.

Jeg har strikka den i Babyull fra Gjestal, i striper med hvitt og blåmelert.