Myria & annet påskestrikk

Påsken i år ble helt fantastisk, rene sommeren, faktisk, mot slutten! Etter Vestlandsk målestokk ikke så imponerende, kanskje, men likevel!

Strikkemessig ble det ikke så verst, heller…

Det jeg er mest stolt over er hva jeg fikk ut av noen nøster (for det meste) restegarn og en terning! Ja, og så mønsteret Myria fra Bitta Mikkelborg, sjølsagt…

Her er det hvit Opal, rød/lillamelert Sandnes Fantasy, rosa og lilla Arwetta Classic og lysrosa Fabel – nøye rasjonert ut mot slutten. Mønsteret består av seks mønsterborder, og er du «tøff» nok (ja, jeg klarte det!) lar du terningen avgjøre fra bord til bord! Jeg fikk ingen firere i løpet av «spillet», men sånn ble det bare. Jeg lot hvit være bunnfargen i annenhver mønsterbord og oppnådde en fin sammenbindende effekt med det, syns jeg!

Med dette har jeg fullført hele 26ppiv på Ravelry, og faktisk litt til… Men det betyr på ingen måte at sokkestrikkinga «på denne sida av juli» er over. No way!

Ellers har jeg strikka «Liten fuggel» av Jorid Linvik til Projo-alongen på fb. Jeg strikka både vottene og sokkene i str.2 år.

Jeg har brukt Silja på pinne 2,5mm.

I tillegg har jeg strikka (enda ei) «Will I be Pretty»-lue, denne gangen i Anna og Claras bomuldsgarn fra Søstrene Grene:

Og enda ett par Nalu Mitts, mønsteret jeg oversatte fra engelsk for endel år siden:

Disse er strikka i «billiggarnet» Adore fra Sparkjøp, men garnet var godt å strikke med, og både fasong og struktur var helt flott også etter vask.

Utover dette hadde jeg litt vekselbruk mellom Pyttipanna, strikka i Drops Lace, og Umaro strikka i Drops Andes:

Stor kontrast? Andes har en løpemeter på 100 meter pr.50 gram, Lace-garnet har 4 ganger mer…

Umaro’en ble forresten ferdig i påsken, kremt – viss man ser bort fra litt trådfesting, vasking og blokking… Noe man veeet kan dra litt ut i tid. Host…

Dette er et mønster jeg SÅ kan tenkt meg å strikke i et tynnere garn også, for eksempel som babyteppe?

 

Julegavestrikk

3.juledag er snart historie, det har vært ei deilig jul så langt!

Nå kan jeg «røpe» hvilke mjuke pakker som har funnet veien under juletrær både her og der fra pinnene mine.

Til det store farmorgullet har jeg strikka ei lang jakke i to rosafarger, og supplert med lue og leggvarmere:

Garnet er Sirdar Country Style DK (med bare 30% ull). Oppskrifta sto i Familien nr.20 i år. Der sto det også at «opplysninger om oppskriften og garnet får du hos Mauds Garn» – men det stemte slett ikke! Jeg ringte Mauds Garn flere ganger, og de var i grunnen ganske oppgitt, for de venta stadig på dette Sirdar-garnet som skulle komme… Til slutt bestilte jeg direkte fra Sirdar, bare for å oppleve at mengdeangivelsen var «helt på trynet». Jeg bestilte garn til den største størrelsen, og for ikke å få for lite endte jeg opp med å måtte betale toll. Det viste seg altså at jeg kunne strikke både lue og leggvarmere i tillegg, og enda har jeg over to nøster igjen. Jadda.

Til farmor si veslesnuppe strikka jeg Regnbuekjole. Du finner den i bloggen til Synnøve viss du klikker på lenka. Den er bare så stilig!

Jeg har brukt ren ull, det går bra til Gullet. Det gule garnet kjøpte jeg for en slikk og ingenting i en liten landsby i Latvia. Det andre, Teksrena, er også latvisk, men det var en gave. Fargen heter betegnende nok: regnbue! Jeg har strikka lue til, men den ble ferdig etter jul, så den «gjelds ikke» som julegave…

Til den snille, gode mammaen min strikka jeg sjalet Annis (fordi hun likte mitt så godt) og ei matchende lue til:

Jeg brukte Drops Alpaca Silk, til og med i samme farge som mitt eget sjal. Jeg fant ei lue, Sweet Caroline, som passa godt til.

Ellers ble det både tøfler, sokker, votter, pannebånd, klut og gryteunderlag i pakkene fra meg til deg og deg og deg, som her:

Sokkene er «Surt» (Bitta), «Skitt fiske» (Bitta), «Mashad» (Hunter Hammersen), «Shepherds» (Bitta), «Tara» (Janneke Maat), «Yangs» (Bitta), «la Digitessa» (Yarnissima), «Motorsyklistens pensokker» (Bitta), «Espen Askepott» (Bitta) og «Fergemannen» (også Bitta). Eh… kluten «Glædelig jul» er sjølsagt også et Bitta-design!

Med en sånn «masseframvisning» blir det lite med lenker og henvisninger til oppskrifter og lignende, men viss du ser noe som virkelig frister kan du jo slenge inn et spørsmål – så skal jeg svare så godt jeg kan!

Fortsatt god jul!!!

Leaf Hat + restepulsvarmere

Og når jeg sier varmere, så mener jeg varmere!

Dette garnet er et av mange impulskjøp på internett. Det er Debbie Bliss Fez, 85% merinoull og 15% kamelull. Klart jeg lurte på hvordan det ville være! Kamelen med de tilsynelatende stive bustene. Jeg må innrømme at jeg så for meg Manndattera i eventyret, hun som måtte spinne grisebust… Men alt dette ble grundig gjort til skamme! Garnet er mjukt og inderlig varmt og godt. Fint å strikke med er det også, og enda mjukere etter vask.

Jeg hadde to nøster, så det er jo ikke allverdens en får ut av det. Lue var planen, og så drøyt var garnet at det med millimeterpresisjon ble et par matchende pulsvarmere også!

Lua jeg valgte er ei av februarluene fra Uformelt (Luer 2013), Leaf Hat:

Dette var ei alletiders lue å strikke! Gjett om det frister til gjentagelse? Det flotte er at lua får så ulike «uttrykk», alt etter hvilket garn man bruker. Siden mitt garnvalg er litt tykkere enn mange andres fikk mi lue et litt mer «baggy» utseende.

Så var det garnrestene, da – ca. 40 gram. Etter nøye veiing og måling ble det to små nøster á 20 gram, og så noen runder med prøving og feiling… Heldigvis for meg er garnet ikke heeelt krise å rekke opp heller…

Jeg ville ha matchende pulsvarmere, og gikk for et «blad» oppå håndbaken, og et blad som øking til tommel. Sånn ble resultatet:

Det er lett å bli lurt av lyset når man tar bilder, jeg tenker det er lua som angir fargen best.

Her er et bilde av settet samla:

Til meg fra meg…

Det er lenge mellom hver gang jeg strikker noe «bare» til meg sjøl! Jeg har hatt Annis i køen min på Ravelry lenge – veeeldig lenge. Men hvilket garn skulle jeg bruke, mon tro? Jeg klikka meg gjennom de prosjektene som ligger på Ravelry, og leste nøye gjennom andres erfaringer. Da ble det til at jeg landa på Drops Baby Alpaca Silk, og det er jeg veldig fornøyd med!

Jeg brukte 4,5 og 5 mm pinner. Dessuten lærte jeg noe nytt, nemlig en utrolig elastisk oppleggingsmetode: (Estonian) Stretchy Knitted Cast-on.

Mange har valgt å droppe «knoppene» («nupps»), blant annet fordi det ble så innmari tungt å strikke sammen maskene på omgangen etter økingene. Det kan jeg i grunnen forstå, for det var utrulig kronglete! Jeg var veldig innstilt på å ha med knoppene, syns de utgjør en vesentlig del av designet. Heldigvis fant jeg et kompromiss: jeg laget knoppene litt mindre, og valgte en litt annen måte å øke på. Dermed ble det faktisk mye lettere å strikke de økede maskene sammen! Jeg har forklart hva jeg gjorde på prosjektsida mi.

Til sjalet (eller tørklet, det er jo ikke så stort) ville jeg ha (nesten-)matchende pulsvarmere. Da måtte jeg jo finne på noe sjøl:

Disse ble alldeles «skredder»-strikka, og passer meg perfekt!

Jeg liker pulsvarmere med «twisted rib» på baksida, de gir utmerket passform. Mønsteret måtte jo være blonde-aktig som sjalet, det ble et ganske enkelt «Fishtail»-mønster.

Økningene til tommelen er jeg veldig fornøyd med, de passer godt inn i helheten, og gjør også sitt til den flotte passformen:

En liten historie «fra virkeligheten» på tampen: Jeg sto i matbutikken og strakte meg etter løken litt høyt oppe i grønnsakdisken da jeg ble prikka på ryggen. «Kjente deg igjen på de fine pulsvarmerne», var kommentaren!

Mannlige designere – del 2: Stephen West

Her er del 2, bedre sent enn aldri…

Denne gangen gjelder det danseren (!) og designeren Stephen West (Westknit). I tillegg til å bli publisert av kjente strikke»steder» og garnprodusenter gir Stephen West ut små bøker, eller hefter, sjøl.

Det var to av disse som dumpa ned i postkassen min i fjor høst, en overraskende gave fra Debbie (TrulyBlessed) som jeg «kjenner» fra Ravelry.

Det var bok 3:

og bok 4:

Her var det virkelig flere ting som frista, først og fremst lua «Dustland Hat».

Egentlig hadde jeg tenkt å vente med å «presentere» denne designeren til jeg hadde prøvd ut flere av oppskriftene, men så kom det så mye annet som gikk foran, at det får bli som det blir!

Så alt jeg har å «melde» er egentlig denne ene lua, samt tilhørende pulsvanter.

Til gjengjeld har jeg strikka tre luer.

Den første lua er strikka i brunmelert Smart – noe som ikke var så veeeldig Smart, egentlig, siden mønsteret ikke kommer så godt fram da:

Det samme gjelder jo forsåvidt pulsvantene også, men jeg lot det stå til:

Seinere strikka jeg lua i Drops Merino Extra Fine, og da ble resultatet sånn:

Og den tredje lua, strikka i Lion Brand Superwash Merino ble sånn:

På dette forholdsvis «tynne» grunnlaget vil jeg likevel varmt anbefale Stephen West sine oppskrifter, og jeg vet jeg har flere med meg – han har en stor tilhengerskare!

P.S.: Sa jeg at begge bøkene mine har en «personlig» hilsen fra Stephen sjøl? Det var vel ikke verst!?!

Endelig et par sokker igjen! Og så pulsvarmere, da…

Boka jeg skrev om i forrige innlegg kom i posten i dag. Den ER virkelig ei lita skattekiste!

Det første sokkeparet fra boka ble ferdige på søndag. Nei, jeg er ikke synsk – jeg sa jo at jeg hadde kjøpt den digitale utgaven av boka også!!! 😉

Jeg er visst en skikkelig «copycat», forresten – siden Rubus suberectus Socks var hvite i boka, ville jeg også ha hvite!

Jeg valgte Gjestal Senjagarn, det har den «rette» blandingen ull/nylon (80/20) til tynne sokker.

Mønsteret var lett å memorere, lett å strikke og ser helskjønt ut! Digger det! Sokkene er par #11/26 i halvplung’en og dessuten novemberbidrag i Sock Knitters Anonymus (på grunn av designeren Hunter Hammersen).

På dette bildet ser du hva jeg humrer meg gjennom når jeg ikke strikker (eh… eller gjør andre ting):

Den dama tar meg (og alle dedikerte strikkere) på kornet. I all vår (felles) galskap får hun oss til å tro at det er vi som er normale…

Som ofte når jeg strikker sokker følger det et par pulsvarmere i «kjølvannet». Også denne gang:

Dette er Anne på landets oppskrift. Du finner den både i Annes blogg og på Ravelry. Det fine med disse er at de kan brettes opp/ned i begge ender, og altså komme til å dekke fingertuppene også viss det trengs. Lurt.

Smått er godt…

…i alle fall som sånn innimellom-prosjekter!

Her er et lite knippe:

Først «Pretty Cute», et par pulsvarmere strikka etter ei oppskrift i oktobernummeret av Simply Knitting.

Garnet fulgte også med bladet. Det er et fransk blandingsgarn, Bergère de France Ciboulette (75% acryl, 25 % ull), så sånn sett er det ikke noe ønskegarn sett med mine øyne. Men det var greit å strikke med og mjukt og godt. Så Veslesnuppa med sin intoleranse mot ull kan nok godt like disse, tenker jeg!

Det neste småprosjektet er et par «helt vanlige» sokker. De er til farmor sin Gullklump fordi han ønska seg et par tynne sokker til!

De er strikka i Fabel på p.2,5mm. Alt normalt, med andre ord!

Disse er par #10/26 i halv-Plungen. Alle monner drar…

Sist ut denne gangen er ei lita lue i Mirasol. Den er strikka på p.3,5mm, og det gikk med i underkant av ett nøste. Oppskrifta er fra et svensk hefte, «Møssor», og det er tredje gang jeg bruker akkurat den oppskrifta. Sikkert ikke den siste, heller!

Denne er tiltenkt Minstesnuppa, så da er vel Verden rettferdig ei lita stund til?

Til slutt vil jeg ønske en riktig god høstferie til alle som er så heldige at de har det uka som kommer!!!

Sokker og pulsvarmer – nok en gang…

Men disse sokkene skal jeg garantert begå flere par av! Det er noe såpass sjelden som virkelig vakkert «twisted stitch»-mønster for tjukt garn.

Designeren er finsk, og mønsteret heter Fredrika.

 

Sokkene er strikka i Juvel på p. 3,5mm (Magic Loop, sjølsagt).

I tillegg til det fine flettemønsteret som går nedover baksida av leggen på begge sider (og helt ned til sålen) falt jeg for hæl-«løsningen». Det er ikke første gang jeg strikker en sånn hæl, men det er absolutt den mest dekorative.

Morsomt er det også! Økningene begynner midt bak på hælen, og fortsetter til hælen er en trekant med passelig hælbredde nederst. Så følger avrundingen av selve hælen (short rows) og så fellinga som «lukker» flettekanten nederst.

Deretter overtar «kryssemaskene» som danner overgang til det glattstrikka feltet, og samtidig lager en fin fortsettelse etter hælfellinga.

Me like!

Gjengangeren: Elf clobber er denne gangen strikka i Jade fra Gjestal og Drops Kid Silk.

Da er det bare å konstatere at de funker fin-fint i grått/hvitt også!

God helg, folkens!

Me like!!!

Mars(j) mot vår!

Men vi strikker varme saker og ting likevel, ikke sant?

Elf Clobber‘ne greier jeg tydeligvis ikke å holde fingrene fra, men det er helt OK.

Denne gangen har jeg brukt et merinogarn med litt fargespill i til hoveddelen, og lysblå Drops Kid Silk til den fluffy delen.

Det eneste som er sikkert er at det ikke slutter med dette…

I «sokkekampen» min er jeg kommet til par #34/52: Owlie Socks, eller som jeg har kalt dem, Perleugle.

Disse er strikka i Fabel på p.2,5mm. Perlene passer godt til øyne, de har et spennende fargespill i svart og «metallisk» blå/grønt. Jeg har tidligere fått med meg at perler kan strikkes inn etterhvert ved hjelp av ei tynn heklenål (i stedet for å tre dem på garnet først), men dette var første gang jeg prøvde det sjøl. Det funka så det suste! HER kan du se framgangsmåten.

I følge oppskrifta skal uglene ha perleøyne på hele sokken, men jeg har valgt å la alle uglene som skal være nede i skoene «sove».

Sokkene er i liten damestørrelse, derfor ser de litt vel små ut på mine str.38-føtter.

Siste varme sak i denne omgang er en hals strikka i Topp t’Tå:

Jeg har brukt p.6mm og strikka i halvpatent. Garnet virker litt hardt, men etter vask er det herlig, mjukt og varmt! Det kan fort bli litt flere av disse også…

Heeelt på tampen:

Mysteriesokkene Tara på SockDown i mars. Jeg trodde ei stund at jeg skulle klare å la være, men naturen gikk over opptuktelsen enda en gang! Jeg har til og med «tatt hull på» et hespe vidunderlige Zen Yarn Garden Serenity socks.

3-1 !

Ha, ha – dette resultatet er ikke vanlig kost her i huset (og da mener jeg bokstavlig talt)!

Også denne gangen er pulsvarmere med, men denne gangen taper de mot motstanderen: hjemmebakt!

Juhu!

Pulsvarmerne er Elf Clobber – nok en gang. Kan ikke la være…

Her har jeg brukt Drops Karisma og Drops Kid Silk, en veldig god combo!

Så over til det andre «håndarbeidet», bakinga. Jeg ser klart at det kanskje er noe som kunne hende oftere, viss jeg hadde vinterferie litt oftere…

Først ut er disse herlige hornene, oppskrifta står i «Kokeboka vår»:

Dette gav mersmak, så da ble det en runde med deilige, grove rundstykker – rett fra «ferdig»-pakken:

Til slutt ble det to brett med hjemmelagde knekkebrød, som for mitt vedkommende har danka ut ferdigkjøpte:

Oppskrifta på disse er Mimmis knekkebrød, anbefales!

I all rettferdighets navn: jeg strikker.

Et par sokker i rosa og hvitt er nesten ferdig, garn til å avslutte den siste tåa med er i posten! Et typisk eksempel på hvordan det går når man prøver å kvitte seg med restegarn! 🙂

I tillegg har jeg strikka 1/2 par sokker i Malabrigo til meg sjøl. Yummy-yummy!!!

Og jeg gidder ikke ramse opp alt det andre som opptar pinnene mine og golvet ved siden av godstolen min.

Det blir for galt…