Posts Tagged ‘broderi’

Vognteppe til Litimor

tirsdag 20 april 2010

Vognteppe eller findyne, det blir hipp som happ.

Denne har jeg holdt på med ei stund, ikke fordi den var så arbeidskrevende, men fordi det er fort gjort å gå litt lei. Spesielt på slutten med all «trinsingen». Jeg prøvde riktignok med litt veksling i arbeidet her også, men det bare er sånn at mesteparten av trinse-syningen må gjøres til slutt.

Det var ikke lett å få tatt noe skikkelig bilde av dyna, men den er skikkelig søt! Mønsteret har jeg lånt av Svigers, som har sydd til to av sine barnebarn.

Jeg er nesten ferdig med puta også, det var nemlig den jeg starta med for å «børste støv av» hardangersømsbroderinga mi.

Sa jeg at jeg har holdt på fra og til ei god stund? Joda, jeg gjorde jo det. Her er prosjektet blogga for først gang, men da var ikke Liten født, så da måtte det jo være litt hysj-hysj. Og det var faktisk noen som allerede da lukta lunta! Sjølsagt noen ringrever av noen bestemødre…

I skrivende stund ligger også det gammelrosa strikkesettet til tørk, der mangler bare sokker. Jeg likte ikke de «skoene» som hørte til, så jeg må finne på noe annet.

Og så har jeg strikka ei lita lue, det er fort gjort når mamma’en forteller at Litimor trenger det. Oppskrifta står i boka «Strikk til Nøstebarn«, der er det mange fine, praktiske oppskrifter!

Lua har jeg strikka i Løve Baby og Hosegarn, til picot-heklekanten og I-cordsnora har jeg brukt en liten rest Opal Crazy.

Advertisements

Førjulskos

tirsdag 22 desember 2009

og førjulsgaver…

Lommetøfler er det lenge siden jeg har strikka nå, men det er populære «gi-bort»-småting. De er utrolig lune og gode, størrelsen tatt i betraktning. «Billig moro» er det også!

Blomsterpynten er hekla i tynnere garn, og dekorert med småperler i midten.

Det er nok flere framgangsmåter for lommetøfler, jeg bruker bare denne måten. Den er ganske genial, for det er ingen synlig montering, bare sammensying med maskesting midt under.

Å strikke disse små englene er noe jeg visst «bare må» gjøre for at det skal bli ordentlig jul. Heldigvis er det alltid noen i mine nære omgivelser som ikke har fått en eller flere av meg før. Denne gang ble det to engler, en liten førjulshilsen til to gode kollegaer.

Disse broderte fyrstikkeskene var rene dilla for meg for mangfoldige år siden. Det er alltid kjekt å komme på julebesøk mange år seinere og se at de fremdeles har «hedersplassen» på peishylla.

I år er det blitt med denne ene, foreløpig i alle fall…