Posts Tagged ‘egen design’

Leaf Hat + restepulsvarmere

lørdag 23 februar 2013

Og når jeg sier varmere, så mener jeg varmere!

Dette garnet er et av mange impulskjøp på internett. Det er Debbie Bliss Fez, 85% merinoull og 15% kamelull. Klart jeg lurte på hvordan det ville være! Kamelen med de tilsynelatende stive bustene. Jeg må innrømme at jeg så for meg Manndattera i eventyret, hun som måtte spinne grisebust… Men alt dette ble grundig gjort til skamme! Garnet er mjukt og inderlig varmt og godt. Fint å strikke med er det også, og enda mjukere etter vask.

Jeg hadde to nøster, så det er jo ikke allverdens en får ut av det. Lue var planen, og så drøyt var garnet at det med millimeterpresisjon ble et par matchende pulsvarmere også!

Lua jeg valgte er ei av februarluene fra Uformelt (Luer 2013), Leaf Hat:

Dette var ei alletiders lue å strikke! Gjett om det frister til gjentagelse? Det flotte er at lua får så ulike «uttrykk», alt etter hvilket garn man bruker. Siden mitt garnvalg er litt tykkere enn mange andres fikk mi lue et litt mer «baggy» utseende.

Så var det garnrestene, da – ca. 40 gram. Etter nøye veiing og måling ble det to små nøster á 20 gram, og så noen runder med prøving og feiling… Heldigvis for meg er garnet ikke heeelt krise å rekke opp heller…

Jeg ville ha matchende pulsvarmere, og gikk for et «blad» oppå håndbaken, og et blad som øking til tommel. Sånn ble resultatet:

Det er lett å bli lurt av lyset når man tar bilder, jeg tenker det er lua som angir fargen best.

Her er et bilde av settet samla:

Advertisements

Til meg fra meg…

fredag 15 februar 2013

Det er lenge mellom hver gang jeg strikker noe «bare» til meg sjøl! Jeg har hatt Annis i køen min på Ravelry lenge – veeeldig lenge. Men hvilket garn skulle jeg bruke, mon tro? Jeg klikka meg gjennom de prosjektene som ligger på Ravelry, og leste nøye gjennom andres erfaringer. Da ble det til at jeg landa på Drops Baby Alpaca Silk, og det er jeg veldig fornøyd med!

Jeg brukte 4,5 og 5 mm pinner. Dessuten lærte jeg noe nytt, nemlig en utrolig elastisk oppleggingsmetode: (Estonian) Stretchy Knitted Cast-on.

Mange har valgt å droppe «knoppene» («nupps»), blant annet fordi det ble så innmari tungt å strikke sammen maskene på omgangen etter økingene. Det kan jeg i grunnen forstå, for det var utrulig kronglete! Jeg var veldig innstilt på å ha med knoppene, syns de utgjør en vesentlig del av designet. Heldigvis fant jeg et kompromiss: jeg laget knoppene litt mindre, og valgte en litt annen måte å øke på. Dermed ble det faktisk mye lettere å strikke de økede maskene sammen! Jeg har forklart hva jeg gjorde på prosjektsida mi.

Til sjalet (eller tørklet, det er jo ikke så stort) ville jeg ha (nesten-)matchende pulsvarmere. Da måtte jeg jo finne på noe sjøl:

Disse ble alldeles «skredder»-strikka, og passer meg perfekt!

Jeg liker pulsvarmere med «twisted rib» på baksida, de gir utmerket passform. Mønsteret måtte jo være blonde-aktig som sjalet, det ble et ganske enkelt «Fishtail»-mønster.

Økningene til tommelen er jeg veldig fornøyd med, de passer godt inn i helheten, og gjør også sitt til den flotte passformen:

En liten historie «fra virkeligheten» på tampen: Jeg sto i matbutikken og strakte meg etter løken litt høyt oppe i grønnsakdisken da jeg ble prikka på ryggen. «Kjente deg igjen på de fine pulsvarmerne», var kommentaren!

Presang og kanskje-presang

mandag 22 oktober 2012

Presangen var til en god venn og kollega som nettopp fylte år. Det ble et rysje-skjerf (stola, sjal…) strikka i koksgrå Drops Alpaca Bouclé:

Rysjekanten starta med 900 masker ( i en ferjekø). Masketallet minska i to felleomganger til fjerdeparten. Derfra strikka jeg «short-rows» fra midten og utover. Skjerfet kan danderes på flere ulike måter, og ble veldig godt mottatt hos jubilanten!

Kanskje-kanskje-presangen er ei babyjakke «inspirert» av et (1!) herlig nøste (riktignok 100 grams)

Brown Sheep Nature Spun Worsted .
Garnet havnet hos meg av ren nysgjerrighet (og litt for å «fylle opp til tollkvotegrensa» under en amerika-netthandel…).
Da var det bare å leite etter oppskrifter som passa et såpass «heavy» garn i såpass «liten» mengde.
«Svaret» fant jeg i et Lana Grossa-hefte, Filati Infanti.
Jakka hadde «alt» jeg lette etter: enkelt grunndesign, rustikke fletter og rundfelling.
Det eneste minuset var at den skulle strikkes i flere «flate» deler: to forstykker, bakstykke og ermer.
Fysj og føy. Mye montering…
Heller litt «enkel» matematikk og mindre sying!
Så jakka ble strikka i ett stykke, og ermene rundt-i-rundt.
Ermene ble også noen centimeter lengre enn oppskrifta sa.
Spenninga steg omvendt proporsjonalt med minkinga av garnmengden mot slutten!
Jeg hadde ikke større garnstump igjen etter halsfellinga enn at det akkurat rakk til ei lita knytesnor!!!
Derav de hvite kantene . Der fikk en rest hvit Sterk gjøre nytten!
Så spørs det bare om ikke babyen som var i «mine tanker» ikke er bittelitt for «gammel» til denne nyfødt-jakka…
Kanskje-kanskje?!?

Sokkeoppdatering!

søndag 26 august 2012

I juli starta årets Plunge på Ravelry, denne gang går jeg for halvparten av det «vanlige» – altså 26 par på ett år.

Jeg er godt i gang, med sju ferdige par. Her er de første:

Par #1/26: Athos, strikka i Regia Silk på p.2,5mm. Designer er Caoua Coffee, ta en titt på hennes designs viss du ikke allerede kjenner til henne, jeg garanterer at du lar deg begeistre!

Som vanlig er det en ren fryd å strikke i Regia Silk!

Par #2/26: «Little Misses Anklets – Summer» av Bittami.

Disse er strikka i Regia på p.2,5 mm. Jeg har avveket fra mønsteret, rett og slett fordi jeg strikka mi «vanlige» tå på autopilot. Jeg er så fornøyd med sokkene at det i alle fall ikke blir aktuelt å endre det.

Jeg har også lagt til ei lita heklebord – søtt? Hæ???

Par #3/26: Glass Slippers av Cailyn Meyer.

Her har jeg brukt Fabel i en alldeles herlig blåfarge! Også disse er strikka på p.2,5 mm. Mønsteret gir virkelig assosiasjoner til Askepotts glass-sko!

Par #4/26: Akilles, egen design, strikka i On Your Toes (med Aloe Vera) på p.2,5 mm.

Disse sokkene er spesialdesigna til Min Kjære. Han har såpass høy vrist at de fleste sokker blir for stramme akkurat der, og viss de er romslige nok vrir de seg. Han bruker bare «mine» hjemmestrikka ullsokker uten andre strømper under så her snakker vi «skreddersydd».

«Arbeidstittelen» på disse sokkene var «Hugging Heels», på grunn av den spesielle hælkonstruksjonen. Denne «omslutter» hælen på en helt egen måte. Jeg har brukt den før, og bare fått gode tilbakemeldinger på den.

Der tenker jeg vi setter strek for i dag, fortsettelse følger!

To måneders pause – pytt!!!

torsdag 16 august 2012

Her er det fristende å sitere den butikk-innehaveren i Nordfjordeid som hadde dette oppslaget i butikkvinduet sitt:

Det er jo akkurat sånn det er med blogginga mi også! Jeg stengte og gikk midt i juni, og nå er jeg «plutselig tilbake»…

Men Du og Du så mye man skal ta igjen!!!

Vi får ta det litt etter litt, tenker jeg. Og så er det slik at sjøl om det er sommer (ja, jeg vet at noen har stilt spørsmål om akkurat det – men jeg har hatt en fin sommer, åkke som…) så strikker man varme saker av ull!

Først ut er et hals/sjal/skjerf i gammelrosa Drops Alpaca Bouclé. Oppskrifta er jo herlig enkel: du legger opp x antall masker (i dette tilfeller 50) og strikker til du syns det er langt nok! Jeg strikket opp nesten 3 nøster, sydde sammen kortendene og Voila!

Det var en kvinnelig varm ting. Så må vi ha litt balanse her, og den kommer med en Jacques Cousteau-lue strikka i Drops Merino Extra Fine:

Det var to «topp»-varmere, da tar vi med to på «bånn» også!

Et par Tesha-tøfler i blått Safirgarn fra Sparkjøp med silkebåndpynt fra Søstrene Grene. Stort billigere moro får du ikke…

Og igjen – for balansens skyld: Et par Bosniatøfler i herrestørrelse, strikka i svart og blå Safir:

Og det får være nok for i dag!

Men nå er vi i alle fall i gang – og ikke var det så vanskelig heller…

Hjertelig velkommen tilbake – vi ses!!!

Anchors Aweigh!

søndag 17 juni 2012

Joda, jeg har vært på hytta i helga. Neida, jeg har ikke letta anker!!!

Anchors Aweigh er navnet på denne genseren jeg har strikka til Farmors lille Sjømann. Jeg er kjempefornøyd, til tross for at jeg har brukt verdens verste garn (i alle fall når det gjelder splitting – 12 «sytråder» i løs forening…) – Drops Loves You.

Man kan trygt kalle det en utfordring… I alle fall på flettene og ankermønsteret!

Men en rimelig sommergenser er det – det hersker det ingen tvil om!!! Jeg har brukt i ca. 6 nøster i hovedfargen + en av hver av de to kontrastfargene. Det skulle bli noe sånt som 6 kr x 8 = 48 kr.

Billig moro utfordring, spør du meg! Det finnes flere bilder på prosjektsida mi på Ravelry.

Hullene som viser i ankermønsteret kommer av at det strikkes opptil 5 masker i samme maske, men jeg har et håp om at det vil jevne seg litt ut i først vask & stell.

Ellers var jeg så fornøyd med Tesha-tøflene slik de framstår med silkebåndpynt at jeg bare måtte begå et nytt par:

Denne gang brukte jeg koksgrå Safir (litt under et nøste) med lysegrått silkebånd.

Til slutt en liten oppdatering for de som ble fascinert av Kjøttmeisens beste sjekketriks i et tidligere innlegg:

Sjekketrikset funka! Reiret ble godtatt av Fruen, og tatt i bruk. Livlig trafikk og mye «skjenning» viss vi var så uheldige å bruke området i innflygingssonen til «feil» tidspunkter!

Et egg har havna utafor på et eller anna tidspunkt, det fant vi i bedet nedenfor.

Her blir det passa på av en letter forvirra «Fløy-en-liten-Blåfugl» med avkom.

En liten flyge-udyktig unge ble også funnet i bedet nedenfor, og nennsom putta inn i reiret igjen av Gubben. Det må ha gått bra, for ingenting tyder på at den ble kasta ut igjen etterpå.

For vel ei uke siden ble reiret forlatt både av store og små, og alt som var igjen var noen rufsete resten garn & mose:

Tøfler, lue og en utfordring…

torsdag 31 mai 2012

Tøflene av egen design: Tesha-tøflene har jeg ikke strikka på leeenge, men nå «måtte» jeg plutselig på grunn av en konkurranse jeg slengte meg på.

Disse er strikka i Safir på p. 4mm. Denne gang har jeg valgt å pynte tøflene med liksom-lisser av silkebånd kjøpt hos Søstrene Grene. Skikkelig søte, synes jeg… 😉

Det gikk med nøyaktig ett nøste. Ikke en millimeter til overs!

Lua, Teshas Baggy lue, er også egen design og oppskrift, og ble til av samme årsak som tøflene.

Denne er strikka i Topp t’Tå, det gikk med litt over to nøster.

Begge oppskriftene kan du laste ned fra menyen til høyre viss du vil!

I det siste har jeg fått to utfordringer som det har drøyd litt med å få svart på, men her gjør jeg et lite forsøk på den første av dem, nemlig den fra Solis:

Spørsmålene fra Solis:

1. Hvem lærte deg å strikke eller hekle ?

Strikkinga er det nok mammaen min som har ansvaret for, i alle fall «første runde». Heklinga er sjøllært.

2. Hvor er det mest spesielle stedet du har utført hobbyen din ?

Ikke så mye spennende å hente her. Ferger, buss og bil er vel ikke så spennende? Eller forresten: Hva med på et ekte slott i Litauen??? Den duger!

3. Hvilken pinnestørrelse strikker du mest i ?

Definitivt 2,5mm.

4. Foretrekker du ull eller bomull ?

Ull – helt klart!

5. Hvem er favoritt forfatteren din ?

Oi! Før strikkinga tok siste rest av vett, forstand & fritid var jeg en dedikert leser. John Irving, Fay Weldon, Kate Morton, Isabel Allende, Dea Trier Mørch? Nei, jeg klarer ikke å velge…

6.Hva leser du  krim eller skjønnlitteratur?

Det har gått i bølger, like deler antageligvis. Hva regnes strikkebøker som???

7. Hvilket husdyr foretrekker du hund eller katt ?

Jeg er ikke et hundemenneske, for å si det sånn… Men vi hadde katter da ungene var små.

8. Strikker du gaver?

Gjett?!?

9. Hvor henter du inspirasjon fra?

Alt mulig! Kjøper tonnevis av strikkeblader og bøker uten at jeg nødvendigvis strikker så mye derfra…

Hovedinspirasjonskilden er nok Nettet, kanskje med Ravelry på topp og andre blogger som god nummer to.

10. Strikker du alene?

Ja, for det meste. Helst litt hver dag. Helst et par omganger av et eller annet hver morgen før jeg haster avgårde på jobb! Men jeg setter også stor pris på samstrikking, Svigers og jeg er gode på det til tider…

11. Hvorfor blogger du ?

Da jeg begynte var det mest for min egen del, som en slags dagbok kan man vel si? Etterhvert som jeg skjønte at andre faktisk viste interesse for det jeg drev på med kom også gleden over å dele!

Reglene er :
* Each tagged person must answer the 11 questions given them by their «tagger! and post it on their blogg.
* Then, choose 11 new people to tag and link them in your post
* Create 11 new questions for the people you tag to answer
* Go to their page and tell them they’ve been tagged !!!
* Do not tag back to the person who has already tagged you.

Nå har jeg fulgt første regel – og jeg velger å la det stoppe der. Enda jeg godt kunne tenke meg å bli bedre «kjent» med ganske mange av dere mine «bloggvenner» der ute!

Kom mai – du skjønne milde!

torsdag 24 mai 2012

For ikke mange dagene siden måtte jeg sette på setevarmer når jeg kjørte til jobb.

A: Hvor fort kan egentlig værgudene bare ombestemme seg?

B: Hvor er den gode, gamle «middelvei»???

Ja, ja.  Jeg tåler egentlig ikke varme, men har lovt å ikke klage før om minst to uker!!!  Og da kan jo værgudene plutselig ha ombestemt seg…

Har hatt et par ekstrem-uker på jobb, så da har blitt lite blogging, men jeg har da «trøste-strikket» litt!

«De siste skal bli de første»:

I går ble jeg ferdig med mai-mysteriesokkene, Chiendent,  i Sockdown på Ravelry. Designeren er Rose Hiver, hun har mange stilige/lekre design!

Jeg har brukt Drops Fabel på p.2,5mm.

Disse er også med i Solid Socks – alongen, og par #50/52 i 52PPV, jippi!

Litt lenger tilbake i tid ligger dette mini-babyteppet & lua strikka i Babyull. Det er sånn innimellomstrikking, og blir lagt til side sammen med annet prematurstrikk med tanke på Amanda-prosjektet.

Flere sokker?

Jada, her er et par hytte-reservesokker i barnestørrelse strikka i diverse rester av Robust og Perfect:

Inspirert av den turkise lua i forrige innlegg ble denne gammelrosa lua til:

Det er det %&#»¤% garnet Drops Loves You jeg har brukt denne gangen også.

Jeg «forminska» oppskrifta jeg brukte til den blå lua, og det gikk med helt nøyaktig ett nøste. Denne passer nok til Lillesøster, tenker jeg. Forhåpentlig matcher den den lekre jakka Vesla fikk av onkel?

Ja, og så var det sokker, da! 😉

Enda et par til min motorsyklende venninne, hun trenger sokker, jeg trenger sokker å strikke… Vinn-vinn!

Disse er strikka i Silja, et helt OK sokkegarn i «mellom»-klassen:

Disse er også «hjemmesnekra», strikka fra tåa og opp. Jeg har tatt utgangspunkt i et «diagonal lace»- mønster og har gitt sokkene navnet «Biker’s Track» – motorsykkelspor.

Nå skal sokkene snart pakkes pent sammen i lag med det andre paret – noen har snart bursdag!!! Hysj…

Det var forresten første gang min strikkende mamma så at jeg strikket fra tåa og opp. Man kan trygt si at hun ikke trodde sine egne øyne!!! «Jamenn, jamenn… du strikker jo oppover, og tåa er der – og den er ferdig??? Hva er det egentlig du gjør?»

En lattermild datter fant fluksens en rundpinne og litt garn og improviserte en liten demonstrasjon. Men bortsett fra et imponert: «så lurt!» tror jeg ikke det blir mammas foretrukne sokkestrikkemåte. Det var noe med å lære gamle hunder å gjø…

Lue, sokker og et ikke heeelt vellykka garnkjøp…

torsdag 10 mai 2012

Det første henger sammen med det siste – det vil si lua har sammenheng med det ikke heeelt heldige garnkjøpet.

Garnhandlinga ble gjort unna i et øyeblikks begeistring da Drops lanserte DROPS ♥ You, et tilsynelatende alle tiders «sommer»-garn i en blanding av bomull og polyestermicro.

Jeg kjøpte… la oss bare tørt konstatere sånn omtrentlig… en hel del.

Å, fy fabian for et «splittete» garn!!! Der skal du ha tunga beint i munnen for å få med deg alle deltrådene i hver maske, for ikke å snakke om at du helst ikke bør være i nærheten av å hekte borti noe som er spissere enn albuen din!

Jeg hadde ambisjoner om både en guttegenser og kanskje en jentetunika + diverse sommerluer & sånt.

Det er blitt med den ene lua til nå.

Heldigvis ser det ferdige produktet fint ut, så jeg får vente på tilbakemeldingene fra Farmor sitt StoreGull hvorvidt det blir noe mer.

Oppskrifta er fra et svensk hefte, «Møssor. Maskor med stil», og jeg brukte ca. 1 1/2 nøste.

Noe av det jeg kunne tenkt å lage var Odessaluer, med perler. Det tror jeg glatt jeg bare kan glemme. Perler på det garnet? Neppe.

Tja. Noen uheldige erfaringer med garnkjøp uten nærkontakt av tredje grad må man regne med. Viss dette blir min «kvote» har jeg kommet fra det nesten helt uten mén…

Sokkene, derimot, er jeg kjempefornøyde med!

Og det skyldes ikke bare det faktum at jeg har «dikta dem opp» sjøl… (Sjøl om det er ganske så tilfredsstillende å vispe i hop et par sokker på tre dager uten oppskrift – og se at de funker!)

Det er faktisk garnet som er den største «fornøyelsen» her! Tanis Fiber Arts Blue Label – bare merk deg det først som sist! Det er ikke siste gangen jeg bruker det, i alle fall!

Sokkene har fått et engelsk navn, på grunn av at jeg har presentert dem på Ravelry: «On the Trail of a Biker Queen». De skal ei god kollega og venninne ha, hun er dedikert motorsyklist i sommerhalvåret – og nå har sesongen starta! (Ikke sommeren! Bare sesongen. Merk forskjellen!)

Det blir ofte litt kaldt på beina nedi de der motorsykkelstøvlene, så ull kan være både fornuftig og godt, sjøl om sommeren!

Det går et enkelt «blonde»-motiv nedover sidene på sokkene – det er (sjølsagt) motorsykkelspor… Jeg har valgt en helt spesiell hælkonstruksjon som slutter ganske tett om hælen, så passformen er helt unik.

Denne hælkonstruksjonen har jeg brukt (i alle fall) 2

ganger før, i Fredrika-sokkene. De er strikka i et mye

tjukkere garn, men det var «a piece of cake» å tilpasse

framgangsmåten til tynnere garn.

Det er lite sannsynlig at jeg skriver ned /,  gir ut denne oppskrifta, men det er garantert at jeg kommer til å utforske denne hælkonstruksjonen videre, og da kan det jo hende jeg «finner gull»…

Og, ja, det var sant: dette er par #47/52, nå er det i alle fall lettere å telle ned enn opp!!!


2-1

mandag 20 februar 2012

Kunne vært resutatet i en kamp mellom pulsvarmere og sokker…

Eller i kampen mellom vinteren og den ennå ikke kommende våren…

Eller noe helt annet.

Jaja, her er i alle fall to par pulsvarmere og et par sokker!

Pulsvarmerpar #1 er de alltid fristende Elf Clobber:

Disse er strikka i garn fra Drops, Extra Fine Merino og Kid-Silk, på p. 3,5mm. Nå sitter mønsteret i fingrene, så jeg trenger ikke lenger «konsultere» oppskrifta. Sånn kan det gå når man «diller» på ting…

Par #2 er enda en variasjon over mitt eget «tema»: blonde på tvers og riller på resten.

Det vil si, store variasjonen er det ikke. Blonden er den samme som på forrige par (Kashmir på pulsen), men denne gangen har jeg tatt første maske løs av i begynnelsen av hver pinne. Det gir et «renere» uttrykk i kantene.

Disse er om mulig enda varmere enn Kashmirparet. De er strikka i et for meg hittil ukjent bekjentskap, nemlig Debbie Bliss Fez. Det er 85% Extrafine Merino og 15% Camel! Herlig å strikke av og herlig på! Nå skulle man kanskje tro at kamelhår ville være stikkete og rart, men neida, mjukt og godt!

Jeg har «Ravlet» garnet og lest kommentarer om det på Ravelry, og det eneste negative som dukka opp var at det har lett for å tove. Så da er det bare om å gjøre å huske å vaske på 30 graders håndvask, tenker jeg.

Også denne gangen har jeg brukt en variant av Picot-felling. Det er en super, «feminin» måte å avslutte et plagg på! Den er enkel, dekorativ og veldig elastisk. Anbefales på det varmeste!!!

Så over til sokkene, som blir par #31/52. Det er Jules av Kate Blackburn. Hun har laga mye fint. Tidligere har jeg strikka sokkene Catherine etter hennes design. Hun er også februar-designer i SockDown, og dermed er sokkene også med i den alongen.

Disse er til Den Store Sokkesliteren, også kjent som Min Kjære. De er strikka i det slitesterke sokkegarnet Regia på p. 2,5mm. Mønsteret med «slipped stitches» går over 14 omganger, men er utrolig lett å memorere. Det gir et maskulint og fint uttrykk og samtidig stor elastisitet. Hva mer kan man ønske seg i en mannesokk???