Og når jeg sier varmere, så mener jeg varmere!
Dette garnet er et av mange impulskjøp på internett. Det er Debbie Bliss Fez, 85% merinoull og 15% kamelull. Klart jeg lurte på hvordan det ville være! Kamelen med de tilsynelatende stive bustene. Jeg må innrømme at jeg så for meg Manndattera i eventyret, hun som måtte spinne grisebust… Men alt dette ble grundig gjort til skamme! Garnet er mjukt og inderlig varmt og godt. Fint å strikke med er det også, og enda mjukere etter vask.
Jeg hadde to nøster, så det er jo ikke allverdens en får ut av det. Lue var planen, og så drøyt var garnet at det med millimeterpresisjon ble et par matchende pulsvarmere også!
Lua jeg valgte er ei av februarluene fra Uformelt (Luer 2013), Leaf Hat:
Dette var ei alletiders lue å strikke! Gjett om det frister til gjentagelse? Det flotte er at lua får så ulike «uttrykk», alt etter hvilket garn man bruker. Siden mitt garnvalg er litt tykkere enn mange andres fikk mi lue et litt mer «baggy» utseende.
Så var det garnrestene, da – ca. 40 gram. Etter nøye veiing og måling ble det to små nøster á 20 gram, og så noen runder med prøving og feiling… Heldigvis for meg er garnet ikke heeelt krise å rekke opp heller…
Jeg ville ha matchende pulsvarmere, og gikk for et «blad» oppå håndbaken, og et blad som øking til tommel. Sånn ble resultatet:
Det er lett å bli lurt av lyset når man tar bilder, jeg tenker det er lua som angir fargen best.
Her er et bilde av settet samla:
«Svaret» fant jeg i et Lana Grossa-hefte, Filati Infanti.
