Ja, den nye sokkegalskapen, altså!
Startskuddet gikk 1.juni, og i år som i fjor skal jeg strikke (minst) 52 par sokker på ett år. Denne gangen er jeg ikke i tvil om at det skal gå. Ja, så fremt ikke noe spesielt skjer, da… (Bank i bordet).
Jeg har allerede fire par på (og nesten av) pinnene.
Den største utfordringen er Entrelac Socks av Stephanie van der Linden, men disse var det nok meninga at jeg skulle strikke:
1) De har «dukket opp» i min sokkehorisont med jevne og ujevne mellomrom.
2) Så fikk jeg e-post av min gode (?) venn Zirkona der hun helt spesifikt utfordret meg til å strikke dem!
3) Til overmål er designeren valgt som månedens designer i Sock Down på Ravelry.
Kan tegnene bli tydligere???
Det er bare det at oppskrifta ikke er av det enklere slaget, for å si det mildt. Det er kontstrikking med ulike mønsterrapporter, men med litt mangelfulle og/eller upresise instruksjoner her og der. Jeg var inne på Ravelry og sjekka: av fem prosjekter var ett fullført, tre rekt opp og ett ufullendt…
Lar jeg det stoppe meg?
Trur ikke det.
Og nå veit jeg at det går: med litt om og men, baklengsstrikking (jada: opprekking), kløing i huet og improvisering er første sokk ferdig!!!
De er strikka i Cascade Heritage, farge Cinnamon (kanel), på pinne 2 og 2,5mm.
Sokkene strikkes fra tåa og opp, og tåa er et helt kapittel for seg. Denne bare elsker jeg!
Flettebåndet strikkes først, og så strikkes oversida og undersida ferdig med «short row»-teknikk, hver for seg.
Denne tåa skal jeg definitivt benytte flere ganger!!!
De andre sokkene får jeg komme tilbake til etterhvert, det er to par sokker til min allerkjæreste (min beste sokke-mottager) og ett par babysokker til vesle-Gullet.
Ellers har jeg handla garn til Jentevest til store-Gullet, og godt i gang med den også.
Oppskrifta fant jeg i «Strikke», magasinet fra «Alt om Håndarbeid». Garnet er også kjøpt derfra.
Garnet heter Kreta, og er en blanding av ull og bomull, og fargen er korallrød. Matchende knapper hører også med.
Vesten strikkes ovenfra og ned, og jeg er ferdig med bladmønsteret og kommet et lite stykke ned på bolen.
Det er relativt tjukke pinner, 3 1/2 og 4, så det går jo radig!
Jeg kjøpte 10 nøster, for da fikk jeg rabatt. Det hadde vært veldig moro å få til å strikke en nesten lik til Lillesøster…
Forresten må jeg ikke glemme å takke min gode venn Strikkefrua for den spennende bursdagsgaven som kom litt på etterskudd!
Det er nok litt av «fangsten» fra Strikkefruas Tallinn-raid!
Det brune garnet er villa (=ull), de to andre er ulike effektgarn.
Bokmerkekaninen og nøkkelring-pingvinen er begge typiske Strikkefrua-kjennetegn!
Var det mer nå???
Jo – forresten: Brito har lokka meg med på en Mysterie-klut-along på Trådsnella!
Her er heldigvis de daglige «clue’ene» svært så overkommelige, og akkurat nå må jeg prøve å komme á jour, siden jeg var på hytta i «Nettløseland» i helga…
