Morosett og anna strikkemoro!

Vel overstått påske! Jeg er tilbake fra Nettløseland (les: hytta) og har både fått ferdigstilt laaange prosjekter og kost meg med noen korte…

Først ut, ferdigstillelsen av Morosettet til Storebror. Det er ikke det at jeg har brukt urimelig lang tid på prosjektet, men med Pickles sin størrelsesberegning var jeg jo spent på om 7-8 år var passelig til farmors 6 1/2-åring!

Han er liten og nett, så det burde jo gå, og det gjorde det også – såvidt!

Genseren passer fint, og holder nok ut sommeren, men buksa må ha noen «ekstrarunder» nederst etter påskeferien!

Heldigvis har jeg en del igjen av garnet, Pickles Extra Fine Merino. Herlig garn!

Men begge deler falt i smak, og nå matcher Storebror og Veslesnuppa hverandre:

Mammaen til de søte små hadde bursdag i påsken, og da passa det godt at svigermor hadde ei lue klar som «ekstragave» (hm… det var visst faktisk den eneste foreløbig…).

Lua er strikka i tre farger Østlandsgarn på p 3,5mm, og oppskrifta er fra «Fru Soleng»:

«Haste»-overleveringen innebærer altså et hurten-og-sturten bilde av ei lue som verken er vaska eller blokka på noe vis!

Til slutt i denne omgangen – et par lubber (labber, ragger, raggsokker…):

Disse er Tøtta (alias Studenten) sine, og de fleste som har fulgt litt med «mellom maskene» vet at Tøttas forhold til moras strikkerier ikke er overvettes prega av begeistring…

Så når Tøtta bare såvidt ymter frampå om et strikkeplagg trekker mora pinnene fortere enn sin egen skygge (lett omskrevet Lucky Luke).

Og når Tøtta sier: «Eg sa grå lubber, ikkje sokkar eller strømper» – ja, da blir det grå lubber og ikke noe fancy-smancy.

Korte fakta: Gjestal Sportsragg, p 3,5mm, par #42/52 i Plungen.

Kjedelig? Nope. Sokker blir aldri kjedelig!

Morosett

Moro med Morosett!

Denne gangen har jeg vært nokså nær å knekke «Pickles-koden», les: forstå at oppskriftene er notorisk små i størrelsen og heller løst strikka.

Jeg gikk opp i pinnestørrelse fra oppgitt 3 og 3,5 mm til 3,5 og 4 mm. I tillegg har jeg passa på å strikke relativt løst. Dessuten valgte jeg å strikke størrelse 3-4 år til Lillesnuppa som bli 2 år neste måned.

Med disse premissene på plass ble det Moro med Morosett!

Overdelen er tunika nå og ei stund framover, og deretter vil den fungere fint som vest.

Ribbebuksa har en liten oppbrett nede, og er som ribbebukser flest veldig fleksibel både i bredde og lengde.

Garnet er alldeles herlig å strikke av, og må være en drøm å ha på!

Fargene jeg har valgt heter Kitt, Knæsj appelsin, Lilla syrin og Sjokolade!

Og da har de fleste allerede gjetta at kameraet mitt lyger på fargen, det som ser blått ut er altså sterkt lilla!

Ikke et ukjent fenomen – lilla er veldig vanskelig å «fange».

For å fylle «sokkekvoten» min strikka jeg et par sokker i lilla med striper i kittfarge (hovedfargen i tunikaen). Det blir par #30/52, så da så…

Neste prosjekt ut blir muligens Morosettet til Storebror, der er genseren ferdig og ribbebuksa på pinnene.

Vi strikkes!

Ikke-akkurat-monsterbukse

Veslesnuppa har fått seg ny ullbukse.

Inspirert av de såkalte Monsterbuksene satte jeg i gang med to av ullhespene jeg hadde med meg fra Latvia, nemlig lyseblå og lyserød.

Da buksa var ferdigstrikka var den såpass liten og søt at den ikke innbød til noe Monsterbroderi.

I stedet ble det mer Søtnos-bukse, med fire små tannebisser og snille øyne. Veslesnuppa har forresten akkurat fått si første tann sjøl!

Buksa er strikka på p. 2,5 mm.

Den er allerede prøvd og godkjent både av Veslesnuppa og hennes nærmeste. Hun krabba rundt på golvet var var godt fornøyd med oppmerksomheten. Tenk at alle så på henne og flirte og lo…

Hentesett til Liten

Det er enda ei stund til Liten er forventa å komme til verden, ca. 1 måned. Men det er like godt å ha hentesettet klart, det skal ikke stå på det, i alle fall!

Etter litt «research» både i hefter, utklipp og på nettet endte jeg opp med et sett fra «Idéna nr. 213» som basis.

Siden vi ikke er heeelt sikre på om det blir ei hu eller en hann valgte jeg guttevarianten til jakka og lua. Buksa ble en hybrid – der jeg stort sett bare brukte maskeantall og lengder som retningsgivende.

Settet er strikka i Bambino Ull på rundpinne 2,5 mm, i den «nøytrale» fargen gul. Det kan jo passe bra på mange måter,det – Liten kommer jo til å trenge et «påskeantrekk», ikke sant?

Sokker var ikke inkludert i oppskrifta, men det måtte jeg jo sjølsagt ha med!

De blir samtidig par nr.46 i 52ppiii…

Jeg har strikka vrangbord med 1 r og 1 vr, «short-row heel» og med hovedmønsteret fra jakka på oversida av foten.

Det er mulig sokkene er litt i største laget, men da er det jo fort gjort å strikke et par som passer to alldeles nyfødte føtter.

Nå kan den stolte, vordende farmora konsentrere seg mer om å brodere ferdig Hardangersøm-settet bestående av dyne og pute-trekk, for det er jo ingen hemmelighet lenger!

Safir-alongen!

Her er utgangspunktet for hele Safir-alongen på Trådsnella:

Min gode, «gamle» venn Strikkefrua fikk den kreative idéen å kjøpe helt likt garn (type, mengde, farge) til seg sjøl, Zirkona og undertegnede. Typen var Safirgarn fra Sparkjøp, mengden var to nøster orange, to grønn og tre multi (orange og grønn).

Oppfordringen som fulgte med (i tillegg til frosken!) var enkel og klar: lag noe av dette garnet, og la oss se hvor ulike resultater vi får ut av det!

Det hun nok ikke helt forutså var at vår felles venninne Zirkona «tente» sånn på den idéen at hun ville involvere enda flere i den kreative «leken». Men verken hun eller jeg var vanskelige å overtale da Zirkona skisserte planen for oss.

Så nå er i alt 101 likesinnede, håndarbeidsglade dalmatinere damer fra det ganske land i full sving på Trådsnella!

Det er helt utrolig!!!

Fristen, eller WOW-datoen er 2.mars, men allerede nå strømmer fantastiske, flotte, fantasifulle bidrag inn på Visningstråd for Safiralongen.

Vår «egen» frist var ut januar, og nå er vi nok ferdige, alle tre. Og jeg er veldig spent på å se de to andres løsning av «oppgaven»!

Sjøl vakla jeg ei stund før jeg satte i gang. Jeg var innom flere «løsninger» i tankene, og starta på minst ett prosjekt som ble forkasta.

Til slutt valgte jeg å strikke (ja, jeg kunne jo ha hekla også…) noe jeg likevel hadde tenkt å lage.

Farmors Gullgutt hadde vokst utav ullbuksa si, og er det noe den gutten vet å sette pris på er det varmt og godt ulltøy vinterstid! Men så var spørsmålet: hva ville han si om fargene?

Det var jo bare en ting å gjøre: spørre…

«Kuuult«, sa 4 1/2 åringen!!! Og da var det bare å sette pinnen i sving!

Jeg valgte å strikke hoveddelen i multi, og det gikk nesten.

Jeg måtte begynne stripene litt tidligere enn jeg hadde tenkt.

Begge beina er strikka på en gang, i striper med fire omganger i hver farge.

Så var det å strikke og strikke til garnet nærmet seg slutten.

Jeg har ikke prøvd buksa på Gullongen enda, men jeg antar at den er ca. 5-6 år i størrelse, så da er den muligens litt i største laget.

Helt nederst valgte jeg å slutte av med orange på det ene beinet og grønt på det andre beinet – bare for moro skyld! Jeg har felt av med Italiensk (eller sydd) felling, fordi den er både elastisk og fin å se til:

Så nå gjenstår bare tre ting:

1. Presentere resultatet til de to andre.
2. Vise resultatet til de øvrige 98 «snellene».
3. Overlevere buksa til den framtidige brukeren!

P.S.: Jeg hadde ca.10 gram til overs…