Og så varmer vi oss litt mer…

Her er en hals strikka av ett nøste mjukt ullgarn fra Hobbywool (Latvia). Oppskrifta fant jeg på Pickles som «Vridd hals«.

Halsen ligger foreløbig i «lageret», den kommer inn under kategorien «jeg-måtte-bare-prøve»…

Disse tova vottene, derimot, strikka jeg etter ønske fra farmor si Perlehøne. Et ønske om et par hvite tova votter levert med hodet på skakke – hvem kan stå imot det? Ikke jeg, i alle fall!

Disse er strikka med to tråder Ullteppegarn fra Gjestal, og tova på 40 grader i maskin, men «alene» for sikkerhets skyld. Heldigvis ble resulatet veldig bra, og jentungen fornøyd!

Neste «varmeprosjekt» er også foreløbig lagervare. Det er finlandshetta/balaklavaen «Tøff i kulda» strikka etter eget mønster. Jeg har lagt oppskrifta ut på Ravelry også, og fikk lyst til å «prøvestrikke» et eksemplar. Ja, ja, jeg innrømmer at jeg la opp for å ha noe i hendene på en lang kursdag…

Denne utgaven er strikka i Mellanraggi fra Järbo, og vil passe et barn i 4-6 årsalderen. Jeg brukte litt mindre enn ett nøste.

Siste varmekilde i denne omgangen er enda et par sokker til Min Kjære. Disse er strikka i Regia 4-fädig på lang rundpinne 2,5 mm (Magic Loop).

Mønsteret heter Escalator Socks, og du finner det på Ravelry.

Her er de fotografert på mine føtter, og altså altfor store…

Dette er faktisk det andre sokkeparet jeg har strikka til Han i februar, og begge er med i Sockdown-alongen. I tillegg er de par 38 av 52 i Plungen.

 

 

Sokker til Han og en ublogget julepresang!

Han trenger stadig nye sokker, ikke minst fordi Han med tungt hjerte måtte kaste fire par denne uka. Veldig godt brukt. Helt utslitt.

Grunnen er jo at han bare bruker mine strikka sokker – ingen kjøpesokker. Ingen tynnere sokker under, bare ullsokkene.

Jeg valgte Mellanraggi denne gangen, men det skal ikke gjenta seg. Ikke til Han i alle fall. Hvorfor?

De ble i overkant tjukke. De klør (litt – sier Han høflig).

Dessuten er ett nøste lovlig lite til sokker i voksen størrelse. Derfor er tærne strikka i en annen garntype.

Oppskrifta heter More Fun Than Cables Socks av Marguerite Byrne, og navnet indikerer at mønsteret likner fletter (cables) uten å være det. Det stemmer forsåvidt – men viser ikke skikkelig i dette fargevalget. Så der var enda en «miss».

Ja, ja. Vi kan ikke alle skyte blink alltid. Han takket pent for sokkene, men vet at han snart får flere!

Sokkene er par # 36 (i 52ppIV), og de er også januarbidrag i alongen Sockdown på Ravelry.

 

Den ubloggede julepresangen kan jeg takke Strikkefrua Elin for!

Grunnen til at den ikke er blogget og vist fram tidligere er at jeg var nokså sikker på at jeg skulle bruke hele eller deler av den ganske snart. Sånn har det ikke blitt.

Garnet skal omsettes i sokker (sannsynligvis til Han), det er en garntype jeg ikke har vært borti før, men det er herlig å ta og klemme på, og virker elastisk og godt! Jeg har ikke lagt det ned i garnlageret mitt enda, engang!

Kool-Aid er egentlig saftpulver (fra Ytlandet), men i enkelte kretser (f.eks. strikkekretser…) er det mest kjent som supert til garnfarging!

Hadde jeg vært helt frisk i jula hadde nok noen hesper hvitt garn bytta farge. Det er den største unnskyldningen for at den delen av presangen ikke er brukt opp enda.

Den herlige marihøna som hadde sneket seg med i presangen har jeg med skam å melde ikke hatt hjerte til å spise opp – enda…

Så alt i alt, Elin: jeg «suger på karamellen» enn så lenge! Enda en gang: TAKK!

 

Rococo og is…

Hva har man igjen for å gi bort et par Rococo-sokker i bursdagsgave?

He, he – bestilling på fire nye par, vel!

Her er fjerde og femte par, begge er strikka i Austermann Step Classic, Das Original mit Aloe Vera und Jojoba Øl, må vite…

 

 

Det er Ann Hanson som har designa disse lekre tå-opp-sokkene.

Og isen?

Ja, nå er det mildvær og regn, så isen forsvinner forhåpentligvis ganske snart – men en isskrapevott kan jo komme godt med en annen gang…

Denne er strikka i Cortina Soft med Shiny i kanten på p. 6,5 mm. Siden det garnet er litt tykkere enn de garntypene jeg har strikka isskrapevotter i tidligere valgte jeg å legge opp litt færre masker enn vanlig. Det gikk forsåvidt greitt, men littegrann liten ble den. Ikke mye, bare slik at jeg måtte strekke litt i den…

Nytt år = flere sokkemuligheter!

Her er par # 32 og 33 i 52PPIV.

Det første paret er det første paret fra den nye boka til CookieA: Knit.Sock.Love.

Det er januarbidraget i to alonger på Ravelry, både bok-alongen og Solid Socks-alongen (der temafargen er blå), altså en såkalt «double-dip».

Disse starta jeg på 1.januar, og fullførte allerede den 3.

Mønsteret heter Pointelle, og var bemerkelsesverdig raskt og enkelt å strikke. Jeg brukte OnLine Supersocke Silk på lang rundpinne 2,5mm.

Det andre sokkeparet, Lizard Socks, har tatt myyye lengre tid, men så har det ligget mer eller mindre brakk hele førjuls- og juletida. De er desemberbidraget i Sock Knitters Anonymus, der temaet er «dyr».

Tidsfrista for fullføring er ut januar, så jeg har god margin.

Oppskrifta er egentlig til damestørrelse, men jeg har brukt litt tjukkere garn (Sisu) siden jeg har strikka herresokker. Det grønne garnet var egentlig vanlig lysegrønt, men jeg farga det med konditorfarge for å få den rette «touch»-en.

Jeg er litt spent på hvordan de passer, for mønsterstrikka sokker uten «gusset» – bare med etterpåstrikket hæl er langtfra så elastisk som man kunne ønske.

Selve «føttene» på firfirsla er brodert på etterpå, det ser man godt viss man sammenligner de to bildene.

Disse sokkene er strikka fra tåa og opp.

 

 

Årets siste dag…

Årets siste ferdigrapportering.

Lue i en fei, etter oppskriften fra Ingrids Strikkerier.

Jeg har valgt å strikke den i Oda fra Europris, det er litt tynnere enn Gullgarnet som er brukt i oppskrifta, men lua er mjuk og god og stor nok.

Før jul falt jeg for fristelsen å kjøpe noen nøster av dette spesielle garnet, Rizos. Jeg tenkte det ville bli artige og spesielle skjerf. Det stemte forsåvidt:

Men med dette som så mange andre ting – ikke fullt så spennende som det så ut?

Jeg har gitt bort noen nøster i julepresang også, det blir interessant å se om de deler mitt syn på saken eller ikke?

Her er en snutt fra YouTube som viser hvordan garnet skal «takles». Det er for øvrig ikke noe revolusjonerende i det, det er slik man bruker f.eks. pompong-garn også.

Her er en av julegavene mine: Lekkert, fristende Tanis Fiber Arts!

Da feberen var heller høy og tiltakslysten tilsvarende lav i jula var det dette garnet som fikk meg i gang. Det ble et par sokker til Farmor si Gulljente, lange og gode, med fletter på baksida av leggen!

Oppskrifta er fra Drops Design. Du finner den HER. Sokkene ble bare helt herlige, SÅ mjuke og elastiske! Og en mye rikere og mer levende rødfarge enn jeg klarer å få fram på bildene. Takk, Zirkona!

Til slutt i dag, et par pulsvarmere til meg sjøl!

Jeg kjøpte meg et lyst gammelrosa sjal da jeg var i Latvia i høst. Det passer fint til den brune kåpa/jakka mi,  men hva med de kalde hendene mine? Alt jeg hadde var et par slitne, turkise pulsvarmere – og det passer jo ikke…

Oppskrifta fant jeg i et ukeblad. Verken fargen, garnet eller mønsteret er 100% likt, men det matcher godt, og pulsvarmerne er herlige på!

Snakk om mye varme «mellom maskene…»!!!

Kanskje dette var årets siste innlegg?

Jeg ønsker alle som stikker innom: Godt nytt år!

 

 

Når kulda setter inn…

…ja, da er det bare å sette i gang og strikke varmende saker…

Jeg måtte bare prøve meg på sist vinters store hit, «Look-a-like» lue:

Den er strikka i hvit Artic på p.4. Det gikk med ca. 2 1/2 nøste. Jeg syns lua ble litt stor, men det er sikkert noen som liker det også. Dessuten er jeg ikke så begeistra for Artic (unntatt når det toves), men gjort er gjort!

Oppskrifta har jeg fra Lille Rosins blogg.

Her er enda en en sak jeg ikke er overvettes begeistra for, og det skyldes ikke bare at jeg ikke liker vinter og snø! Denne isskrapevotten er nemlig strikka i resters rester, og altså ingen ubetinget favoritt. Men nytten sin gjør den nok.

Så var det sokker igjen, da!

Par #29/52 er enda et par hvite Rococo-sokker. Denne gangen har jeg brukt Marks & Kattens Strømpe-og jumpergarn. For at ingen skal tro jeg har «juksa» (tulla…) viser bildet dette paret sammen med det forrige. Sokkene er strikka på p. 2,5 mm, og strikkes fra tåa-og-opp.

Det siste paret, par #30/52 er også noe jeg har strikka før, men de var så gøyale å strikke at jeg bare «måtte» en gang til!

De er strikka i Juvel, på p. 3,5mm. Det går med to nøster hovedfarge, og ca. 1/2 av det hvite.

Ganske så jule-vampete disse Vamp-sokkene, eller???

Det er svart november…

… og det kan på den ene siden bety mer kvalitetsstrikketid om kveldene, og på den andre siden kan det bety at det nærmer seg jul –

og da er det ikke alt som «trygt» kan blogges. Eller?

Her er litt jeg tar sjansen på å vise fram.

Tova votter, etter oppskrift fra Sortland Husflidslags Vottekalender 2009, de såkalte Sjyvottene.

Jeg har brukt Artic fra Trysilgarn, og for andre gang med disse Syvottene har jeg gått i den fella å tove for hardt.

Må huske å lese egne notater der det uttrykkelig står at jeg bør holde meg til 40 grader. Ja, ja. Disse blir ikke den julegaven jeg hadde tenkt de skulle bli…

Denne isskrapevotten, derimot, er helt som den skal være. Også den er strikka i Artic, med effektgarn i kanten nede.

Så var det sokker, da. Her er par #27 og 28 i Sokkegalskapen min (52PPIV).

Det blå paret er Lillebror, designa av Yarnissima. De er strikka i Malabrigo Sock Yarn, i en farge med det beskrivende navnet «Impressionist Sky».

På grunn av flettene og «twisted stitches» er de november-bidraget i Sock Knitters Anonymus, og på grunn av fargen («Air») er de også et bidrag i alongen Solid Socks.

De er strikka fra tåa og opp på p. 2,5 mm.

Det hvite paret er det første av fire til en kollega av meg. Hun ble så begeistra for Rococo-sokkene hun fikk av meg til bursdagen sin litt tidligere i høst at hun ville ha så hun kunne gi til venninnene sine til jul!

Disse er designa av Ann Hanson. Jeg har brukt Løve Baby og Hosegarn og p. 2,5 mm. Også disse er strikka fra tåa og opp.

Som vanlig bruker jeg Judy’s Magic Cast on på tå-opplegget, og Jeni’s Surprisingly Stretchy Bind-Off på avfellinga. Helt «bankers».

Mellanraggisokker med blondekant

På høstferieturen til Sogn og Fjordane førte den innlagte garnradaren meg innom en god del garnbutikker. Sånt er ikke til å unngå og altså helt normalt.

Det som var mer unormalt, om det går an å si det sånn, var at jeg ikke handla så veldig mye. Litt blir det jo alltid, men det var liksom litt sånn at «markedet var metta» på et vis.

Noe av det som ble med meg hjem var sokkegarn av ulike slag, mellom anna endel nøster Mellanraggi (Järbo). Det er et garn jeg har vært borti i ulike sammenhenger i Blogglandia, men ikke i virkelighetens verden.

Og sjøl om det er litt i tjukkeste laget for meg, duger det godt til litt tjukkere sokker.

Her har jeg brukt et rosa-melert Mellanraggi og strikka ragger til Farmor sitt Storegull.

Stripene gir seg sjøl, og av og til gjør det ingenting om ikke sokkene er helt identiske.

Jeg har strikka vrangborda ganske lang, så den kan brettes ned som her, viss det er ønskelig.

For å få til «det lille ekstra» har jeg hekla en liten kant med tynt, hvitt garn øverst. I tillegg til å pynte opp er kanten også med på å skape mer likhet mellom sokkene.

Jeg har brukt lang rundpinne 2,5mm.

Oppskrift?

Nei, det har vi ikke sett…

P.S.: Dette er par #26 av 52 i 52PPIV, altså halvveis! Jippi!

 

Litt høststrikk…

Ei stund siden sist nå.

Jeg strikker jo litt hver dag, men av og til er ukene så korte – og helgene enda kortere, så da blir det gjerne sånn…

Her er siste sokkepar, for øvrig #25/52. Også disse er designa av Hunter Hammersen. Slant, heter de.

Jeg har strikka dem i Sterk fra Du store Alpakka, og måtte endre litt på mønsteret for å få størrelsen riktig. Men, igjen, det er oftest bare et spørsmål om litt enkel matematikk…

Disse er oktoberbidrag i to Ravelry-alonger også.

Så har jeg strikka et skjerf til det eldste barnebarnet mitt. Hun er den eneste av de tre som ikke vil ha ull rett mot kroppen (veldig lik pappaen sin der).

Da ble det et helsyntetisk garn, Emu (et pompong-garn) som jeg snopte meg i Nordheimssund i sommer. Noe må man bare ha med seg for å prøve, og dette var et sånn prøveprosjekt. Artig!

Mitt første møte med pompong-garn blir nok ikke mitt siste!

Skjerfet er også en liten tilleggspresang til 8-års dagen til Farmor si Store Gulljente som var i går.

Enda en gang: gratulerer, Skatten!

Til slutt ei lita lue til Liten som mista den forrige lua si på vei til Bergen for ikke så lenge siden, muligens på (eller av?) båten.

Jeg hadde nok garn igjen av det nøstet med Løve Baby og Hosegarn som jeg brukte sist, så da ble det en «kopi», bare litt større. Kanten rundt er hekla i multifarga Fabel, og snorene er tube-strikka i samme garn.

Oppskrifta er fra «Strikk til Nøstebarn».

Ellers er jo hyttesesongen i prinsippet over, så jeg er i ferd med å oppdage mye ugjort husarbeid… Sukk…

Dippers!

Dippers’ene er ferdige!

Når en først kommer inn i mønsteret er det egentlig veldig lett å memorere, så den andre sokken gikk fort. Denne gangen  slapp jeg jo også å lure på om mønsteret var rett eller ikke…

Garnet er helt topp: Cherry Tree Hill, semi-solid, farge: Jade.

Disse oppfyller dessuten kriteriene for tre alonger på Ravelry: 52PPIV, Sockdown og Solid Socks.

Jeg er kjempefornøyd!