Enda flere sokker…

52 Pair Plunge III fortsetter for min del:

Par nummer fire ble et par babysokker til min lille, nyfødte grandniese. De er strikka i Dale Babyull, naturfarga, for å passe til bodyen.

Lurt, ikke sant?

Det neste paret har vært på pinnene litt lengre:

Par nr.5 er strikka i det nydelige garnet jeg fikk av Svigers på bursdagen min, Cherry Tree Hill. Det er noe av det lekreste jeg har strikka i på lenge.

Oppskrifta er fra boka “Knitting Socks With Handpainted Yarn” som jeg også fikk av Svigers, Herringbone Rib Socks.

Det forløbig siste paret, nr. 6, er også babysokker.

Denne gang i svart og hvitt Dale Babyull for å matche Bodyen jeg strikker til min “dagsferske” grandnevø!

- Gratulerer med dagen, Liten, og velkommen til verden!

… og her slutter historien…

… men viss du vil ha en lykkelig slutt må du kanskje dikte litt sjøl…

Vi fikk en viss pekepinn da vi dro fra hytta sist søndag. Da så vi en stor oransje katt som lusket rundt. Ikke har vi katt, og ikke vet vi om noen i nærmeste hyttenærhet som har heller. Men katten var der nå like fullt.

Heldigvis var alt som det skulle være hos Presidentfrua og de små.

Ungene gapte og mora fløy…

Så skjedde det fatale. Natt til søndag våkna min kjære av et svare spetakkel utenfor. Han skyndta seg ut og så både Presidenten og Presidentfrua i flaksende panikk og fikk jagd vekk den uønska katten.

Det som skjedde videre har jeg dikta opp sjøl:

Presidentfrua ble fortvila over at skjulestedet hennes var oppdaga av den store, glupske katten. Hun holdt en følelseslada tale til de små, der hun noe forhasta oppfordra dem til å ta vingene fatt uten den obligatoriske treninga i fredstid.

Ungene vagla seg, én etter én på reirkanten og prøvde tappert å ta etter mammaen og pappaen sin.

Etter litt om og men for å komme seg ut av den tette Klematisen lyktes både eneren, toeren, treeren og fireren.

Men den minste og minst flygedyktige, han som hele tida hadde ligget underst i reiret, bomma i frasparket og …

Ja, ja, han kom aldri lenger enn til steintrappa rett utafor døra vår.

Og der fant vi han om morgenen.

Ikke spist av katten riktignok, men gjorde nok ingen forskjell for han.

Reiret er tomt og stille – og sånn er det med den saken…

… og jeg har vondt for å venne meg til å kunne bruke den døra igjen…

Ikke riktig klok…

“Ikkje et ord”…

Nei, jeg vet at det spøker for vett og forstand når man med vitende og vilje melder seg på sokkegalskapsalongen “52 pair plunge III”!

Jada, det er det det betyr: jeg har sagt ja til utfordringen om å strikke 52 par sokker fra begynnelsen av juni i år til slutten av mai neste år. Hjelpe og trøste!

Sunshine og Anniversary Socks teller som par 1 og 2, siden de ble laga i juni.

Dette er par nr.3:

De er strikka i Opal Crazy på p.2,5. Det er min kjære som har bedt om å få dem, og siden han er en flittig strikkesokkebruker er det bare hyggelig å strikke til ham!

Ulempe nr.1 er at han har store føtter – veldig store føtter…

Ulempe nr.2 er at dette sjølstripende garnet ikke inviterer til å slå seg løs med spennende mønstre, akkurat.

Den store fordelen denne gangen var at jeg skulle bort på kurs i to dager, og trengte noe passe “tanketomt” å strikke på.

Så da så…

Men bevares – det er laaangt igjen til 52 fullførte par!!!

Trost i Klematisen…

… eller Presidentfruas femlinger!

Det nye kallenavnet på svarttrost skyldes hennes valg av reirplass – i klematisen “The President”.

Fredag kveld lå hun trofast på reiret, tilsynelatende helt som vanlig.

På bildet kan man såvidt skimte et noe engstelig og vaktsomt øye. Men hun ble tappert liggende, til tross for at jeg “fyrte” av blitsen bare ca. 20 cm fra reiret!

Og så – lørdag morgen, da vi tjuvtitta oppi reiret, var det ingen egg, men fem gapende, brunoransje nøster!

Så nå har Presidentfrua travle dager! Det skal bli spennende å følge med på utviklinga neste helg. Håper det fortsatt går like bra!

Jeg strikker litt her og strikker litt der -  babybody, sokker, lue…

Men bare en ting er blitt ferdig i helga: djevellua som er et av “oppdragene” i “Luer for huer” på Uformelt.net.

Jeg har strikka den i Babyull fra Gjestal, i striper med hvitt og blåmelert.

Anniversary Socks og svarttrost…

Det går i sokker for tida…

Disse sokkene, Anniversary Socks,  er designa av Nancy Bush, det er hun som er den utvalgte designeren i “Sockdown June” (Sock Knitters Anonymus på Ravelry).

Oppskrifta har jeg i boka “Favorite Socks” - alltid kjekt når det klaffer sånn at jeg får strikke noe fra en av bøkene mine!

Garnet jeg har brukt har jeg fått av Svigers (takk til deg!). Det er Opal Uni, i en nydelig blålilla farge. Det spesielle med disse sokkene er at det fine “diamant”-mønsteret bare går nedover framsida av leggen, ikke helt rundt.

Vi har hatt nok ei herlig helg på hytta, og i og med at vi begge greidde å få til avspasering på fredagen fikk vi “dradd ut” helga litt mer enn vanlig. Det var sååå deilig å våkne opp på “søndagen” og konstatere at det bare var en lørdag!

Det er et yrende dyre-og fugleliv i Paradiset vårt. Er det ikke det ene (mår eller ekorn i taket) så er det det andre.

Nå har vi et sjølpålagt forbud mot å bruke den ene døra (godt vi har to til!), for i klematisen, like ved inngangspartiet har en svarttrost funnet det for godt å bygge reir!

Hun ligger så tillitsfullt og ruger på 5 egg, de er turkise med brune spetter.

Hjelpe og trøste oss – her kan det bli lurveleven når de små skal fores!

Hvis de da bare ikke blir spist av ekorn, mink eller mår, mulighetene er mange…

Alt er ikke bare idyll – sjøl i Paradis!

Sunshine

Junisokkene i Cookie-alongen (Sock Innovation) heter passende nok Sunshine!

De sto ikke øverst på mi “ønskeliste”, men tok meg med storm…

Fine, enkle og kjekke å strikke!

Jeg har brukt Amerikagarn igjen, denne gang Araucania Rancho, og fargen heter Cantaloupe. Jeg fikk veldige assosiasjoner til solskinn og varme både av navnet og fargen!

Jeg strikka med Magic Loop på rundpinne 2,5.

Nå må jeg snart telle etter hvor mange føtter jeg egentlig har, for jeg har alvorlig mange sokkepar etterhvert…

Kiila!

Kiila er finsk.

På engelsk heter det “gusset”, og på norsk blir det vel noe sånt som “kile”.

Det er Yarnissima som har designa disse sokkene som var “Mystery Sock” i mai på Ravelry-alongen “Sock Knitters Anonymus”.

Jeg har strikka sokkene i et av de “dyrebare” Amerikagarna mine, Dream in Color Smooshy – Spring Tickle.

Flere bilder og detaljer finnes på Ravelry (i My Notebook).

Som mange av Yarnissimas sokkedesigns er også disse såkalte “tå-opp”-sokker, det vil si at du starter ved tåa og strikker “motsatt vei” til du feller av etter skaftet (leggen, vrangborda).

Voss baby-body

Første baby-body er helt ferdig, og garnet til nummer to er kjøpt inn og ligger klart!

Denne bodyen er strikka i Dale Baby Ull i fargene natur og gråmelert. Oppskrifta er fra et Dalegarn-hefte med klassiske mønstre, blant annet den nydelige Voss-kofta.

Det mønsteret er jeg så glad i at jeg har strikka ei kofte til meg sjøl, riktignok for noen år siden.

Men garn til en til? Javisst…

Strikke enda en til? Jada!

Helt lik? Nja… neida, den neste blir i svart og hvitt!!!

Hvorfor det, da? Tja, jeg røpte jo det i forrige innlegg, og viss du ikke sier det bort så er det altså til to av tantejentene mine (til overmål søstre) som venter babyer om ikke så lenge.

Og dette siste hysj-hysjet var ikke mynta på deg, Svigers, for makan til “pottetetthet” skal man lete lenge etter…

Pomatomus, Kiila & sånn

Jeg har gjort ferdig enda et par Pomatomus av Cookie A.

Dette er et bidrag til Cookie A – alongen på Ravelry.

Jeg var litt redd for at de skulle bli i overkant “masete” med sjølstripende garn, men syns i grunnen det gikk greit!

Garnet er Opal Crazy, og jeg brukte pinner 2,5 mm.

Jeg er utrulig begeistra for Cookie A som designer, og dette mønsteret elsker jeg!

Jeg har brukt det både i sokker og pulsvarmere, og kommer til å bruke det igjen – og igjen…

Og siden Pomatomus ifølge Cookie er en fisk, måtte jeg jo ta bilder i maritime omgivelser når jeg først hadde sjansen!

Dette er i grunnen det andre mai-sokkeparet i den alongen, de første var Kai-Mei fra boka til Cookie, “Sock Innovation”.

Her er Kiila – mysteriesokkene i Sockdown-alongen på Ravelry. Siden jeg har vært på hytta hele langhelga, har jeg nettopp fått skrevet ut fjerde og siste del av mysteriet.

Ventetida har jeg brukt til å strikke sokk nummer to like langt som den første…

I min sokke-iver har jeg starta på par nummer to i den alongen også, men vi får nå se om det holder helt til mål…

Dessuten er baby-bodyen ferdig, den mangler bare trykknapper, så kommer det rapport på den også!

Jeg må snarest kjøpe garn til body nummer to – kan jo ikke gjøre forskjell på niesene mine som begge venter barn i løpet av sommeren!

Til slutt et par bilder fra hytta:

-  ei krukke med takløk, spennende striper i berg og ærfugl “på den ytterste nøkne ø”.

God langhelg!

Det skal i alle fall jeg ha!!!

Se hva postdama kom med i dag:

Herlig, “semisolid” sokkegarn, direkte til meg fra Yarnzilla i USA!

Begge er Araucania Rancho sokkegarn, i fargene “Blush” og “Canteloupe”.

Vi drar på hytta i ettermiddag, og sjøl om jeg ikke rekker å “ta hull” på det nye garnet, får det bli med på hytta.

MÅ bare klemme og ta litt på det!

Garngal? Jeg???

OK. Det kan jeg leve med…