Sånt kan det fort bli enda et par pulsvarmere av!
Denne gangen la jeg inn en liten endring som resulterte i at ett nøste Oda var akkurat så vidt nok til et par.
Dessverre er det enda verre å få mønsteret godt nok fram i svart garn. Men det er svarte pulsvarmere “alle” vil ha!
Praktiske opplysninger:
Ett nøste svart Oda fra Europris,
lang rundpinne 5 mm (Magic loop)
og oppskrift etter eget hode.
Vel, det er ikke akkurat barnestørrelse, da…
Disse har vært på pinnene litt lengre enn vanlig av forskjellige grunner, men nå er de ferdige.
Dette er par nr.36 i 52 Pair Plunge, så det er ingen grunn til panikk!
De er strikka i Fabel på lang rundpinne 2,5 mm (Magic Loop).
Etter at hettelua var ferdig satt jeg igjen med litt over ett nøste Oda, pluss et ønske om pulsvarmere som kunne matche.
Da måtte det bli noe med hullmønster, i alle fall på oversida.
Et lite praktisk regnestykke måtte til for å finne ut hvor mange masker jeg måtte legge opp, resten kom “rekande på ei fjøl”. Klok av skade noterte jeg ned hva jeg gjorde på en post-it-lapp.
Det er jo ikke så dumt at begge hendene får like pulsvarmere…
Dette settet kommer jeg til å gi bort, antakelig til en kollega.
Men jeg kommer garantert til å strikke flere slike pulsvarmere, for de var utrolig mjuke, gode og varme på.
Og jeg har ganske seriøse planer om å renskrive notatene mine…
Denne kombinerte halsen / hetta heter Riverbanks og er novemberutfordringen i “Luer for huer” på Uformelt.net.
Jeg har strikka den i Oda fra Europris på p.5.
Det skal ikke stå på redskapen, i alle fall!
Klutene er strikka i Tuva fra Europris. Oppskrifta er ganske enkel, men gir fin struktur. Den består av to omganger som gjentas hele tida:
1) rett ut omgangen
2) én rett og én vrang ut omgangen
Jeg la opp 50 masker, og det gikk med nøyaktig 50 gram til to kluter.
Virkelig en helt annerledes måte å lage sokker på!
Oppskrifta på Color Collision Socks fant jeg i boka “Knitting Socks with Handpainted Yarn“.
Bildet ovenfor “lyger” litt om fargene, så jeg tar med et underveisbilde også, av den første sokken:
Når det gjelder garntype og fargevalg spiller tilfeldigheten en ganske stor rolle!
Sist lørdag da jeg skulle en tur ut og handle havna jeg tilfeldigvis (og vis en gedigen omvei) innom en garnbutikk rett før stengetid. Jeg innbilte meg at de stengte kl.16, og ikke to timer før…
Oppi den fulle handleposen som ble resultatet av den impulsen var altså to nøster Sisu Fantasy i disse nydelige rødtonene, og da jeg kom hjem så jeg at garnet var til forveksling likt det som er brukt på sokkene i boka mi.
Altså ropte de om å komme på pinnene:
Eunice er enda et “hyggelig” bekjentskap fra boka Sock Innovation av Cookie A.
Mønsteret er ganske fengende, så det var vanskelig å legge arbeidet fra seg.
Jeg lurte litt på om jeg skulle strikke “skaftet” (leggen) lengre enn oppskrifta tilsier, men slo det fra meg.
Garnet , Løve Baby og Hosegarn, er nytt for meg. Det var noe av det som plutselig ble med meg hjem fra Bergen tidligere i år. Tynt, fint sokkegarn, helt OK å strikke med. Håper bare det er litt slitesterkt.
Boka til Cookie A er ei skikkelig stasbok, på alle måter, og takket være alongen med samme navn på Ravelry kommer jeg nok til å nå målet mitt om å strikke alle oppskriftene.
Den lider bare under en alvorlig feil, nemlig de mange (og til dels graverende) trykkfeilene. Hvordan det er mulig i et så seriøst og gjennomarbeida bokprosjekt går langt over min begripelse.
Hastverksarbeid fra forlaget si side, kanskje?
I alle fall setter jeg aldri i gang med et nytt sokkepar uten å sjekke forlaget (Interweave Press) si “retteside” .
Denne gangen var det hælen det gikk ut over, og den er ganske vesentlig på denne sokken siden mønsteret går et stykke nedover selve hælen:
Jeg har som vanlig brukt en lang rundpinne 2,5mm og den såkalte Magic Loop-metoden.
Det er ikke lett å plukke ut rett garn / farger til rett prosjekt!
Særlig ikke når prosjektet er overraskelsesbasert slik som “Mystery Sock” på Ravlery (Sockknitters Anonymus sin along Sockdown). Det betyr at vi får ett “clue” om gangen, fire uker på rad. Ingen ferdige sokker er tilgjengelige til å se etter, all teststrikking er hemmeligholdt.
Lite å holde seg til, med andre ord.
Det er StarAthena som har designa den mystiske sokken med det treffende navnet “Miss Marple”. Det jeg vet til nå er at det skal brukes to farger, mest av hovedfargen. Teknikken er mosaikk, eller “slipped stitches”.
Først hadde jeg plukka ut et rolig, lilla garn (Løve Baby og Hosegarn) til hovedfarge og en spinnvill Opal Crazy til mønsterfarge. Da ble det sånn etter “Clue#1″:
Det ble jo ganske sprekt, men også noe eh… rotete.
Så måtte jeg på jakt igjen, for det er jo ikke som om det er tomt oppi den store plastkassen med tynt sokkegarn, heller…
Da kom jeg opp igjen med mørkerød “Socks that Rock” til hovedfarge, og en lys grønn rest etter “Kiila”-sokkene (“Dream in Colour Smooshy”). Da ble det sånn:
Jeg har bedt om råd i alongen på Ravelry, men “smaken er jo som baken” – så rådene går begge veier. Kanskje med en liten overvekt den ene veien…
Så nå spør jeg her: hvilken utgave skal jeg velge?
Jeg har jo ei uke til å tenke på, men når neste puslespillbit kommer må jeg nok velge.
Det er ikke sikkert jeg tar stemmeresultatet til etterretning. Det er utrolig mye valgfusk ute og går for tida…
Jippi. Jeg kan strikke igjen!
Og jammen kan det trenges, her står prosjektene i kø:
Noe er allerede på pinnene, som dere ser, noe er bare i tankene… men der er det til gjengjeld enda mer!
Etter å ha lidd valgets kvaler og søkt råd på Ravely, endte jeg opp med den ensfarga varianten.
Det flerfarga garnet er Regia (Design Line by Kaffe Fassett), og det vil nok gjøre seg bedre f.eks. i Monkey a Cookie A.
Det ensfargede er Løve Baby og Hosegarn.
Mønsteret er mildt sagt fengende, nå er jeg kommet til hælen, og har omsider klart å legge arbeidet fra meg!
At det bare var fem minutter igjen til stengetid får være garnbutikkens tap!
Både bankkortet og jeg kunne tålt mer.
Hva det skal brukes til? Tja. Mest til sokker, tenker jeg… Og kanskje en Moebius?
Vi får se. Foreløbig får det bli på lager.
I går fikk jeg kortisonsprøyte nr.2 og enda ei uke sjukemelding. Men så merker jeg god bedring også!
Bildet er tatt torsdag morgen.
Jeg fant dette diktet av den svenske lyrikeren Karin Boye, og syns det passer så godt her og nå:
VIA MEDIA
Jag bad en gång om glädje utan grenser,
jag bad en gång om sorg, som rymden ändløs.
Månn blygsamheten växer till med åren?
Skön, skön är glädjen, skön är också sorgen.
Men skönast är att stå på smärtans valplats
med stillad håg och se, att solen lyser.
Karin Boye
Tja.
Nå har jeg vel nærmest ligget “brakk” på grunn av den hersens skuldra lenge nok… Inkludert vel ei ukes sjukemelding, piller og kortisonsprøyte.
I dag har jeg rydda litt i garn & oppskrifter, men ikke strikka.
Kanskje litt, kanskje snart…
Men jeg har fått ferdigstilt et par Yummy Mummies som skal bli julepresang til ei ung jente på jobben.
De er strikka på rundpinne 2,5 mm (Magic Loop) i Viking Frøyagarn, et deilig og mjukt alternativ til alpakka-variantene. Fargen var fryktelig vanskelig “å fange”, den er mye mer rødlilla i tonen.
Vanligvis strikker jeg mine Yummier to-på-en-gang, men denne gangen valgte jeg å ta det helt, helt “piano”…
Yummiene er designa av Alexandra Brinck, men jeg har oversatt oppskrifta til norsk (med tillatelse) og lagt den ut her i bloggen min til fri nedlasting.
|
Kontstrikkealongen
