Posts Tagged ‘magic-loop’

Florisse!

lørdag 25 mai 2013

Jeg drister meg til å spå en kommende Florisse-feber. Og det er ikke rart, bare se på dette herlige, sommerlige designet!

Det er ingen hemmelighet at jeg lenge har hatt sansen både for dama og designene hennes: Bitta Mikkelborg.

Det er forresten ikke noen hemmelighet lenger at Bitta kommer ut med bok til høsten. Men det er en annen historie… (fortsettelse følger!)

Tilbake til saken (og overskrifta): Florisse.

Mitt eneste problem med disse er at jeg får lyst til å strikke dem i alle verdens fargekombinasjoner!

Disse er strikka i lilla Arwetta (rødlilla, faktisk – ikke blålilla!) og hvit Fabel, men jeg har sett flere andre nydelige kombinasjoner i Bittas Facebook-gruppe. For ikke å snakke om alle jeg har sett «inni mitt hode»…

Oppskrfta kan blant annet kjøpes i Bittas Ravelrybutikk.

I tillegg har Bitta designet votter og lue i samme mønster, og noen (hvem, jeg?) har utfordret henne til å komme med noe pent varmt til å ha rundt halsen også. Kommer nok, tenker jeg…

 

For ordens skyld: Dette designet er ikke med i den kommende boka.

Tre luer

mandag 15 april 2013

I det siste har jeg strikka en god del luer (og så jeg som ikke bruker lue sjøl). Noen av dem som en direkte følge av Luealongen på Uformelt, men slett ikke alle.

Den første lua er Cool Wool, faktisk den fjerde jeg har strikka:

Denne er det helt toppers å bruke Topp t’Tå til , det går med ca. 2 nøster. Det er forresten synd at dette garnet ikke blir produsert lenger, for jeg har lært meg å sette pris på det – ikke til «tå»bruk, men til «toppen». Heldigvis har jeg et lite lager enda!

Denne endte opp hos en god kollega – og dermed går mor & datter der i huset rundt med like luer!

De to neste luene, derimot, er det «luegeneral» GryHege på Uformelt som har dytta meg igang med. I april var temaet «luer med personlighet», og det har disse to!

Den første, Free Spirit Hat, kommer jeg høyst sannsynlig til å prøve ut i flere farger & garntyper.

Denne var det en sann fryd å strikke, og den har en utrolig flott passform! Kanten nede er en såkalt Latvisk flette, men den kan like gjerne byttes ut med vanlig rillekant.

Skjønt, jeg vil på det sterkeste anbefale den Latviske fletta! For meg var det ikke et nytt bekjentskap, men det var såpass lenge siden at jeg trengte et lite «oppfriskingskurs». Framgangsmåten er greit forklart i oppskrifta, og dessuten fins det mange forskjellige «tutorials» på nettet, bl.a. HER, så det er ingen unnskyldning for ikke å prøve…

Jeg har brukt 3 forskjellige garn/farger: Gjestal Frost (flerfarga fra lilla til oransje), Schoppel-Wolle Admiral (mørk lilla) og Drops Fabel (rosa).

Den siste lua, Tendril, tenker jeg vi sier jeg er «ferdig med», i alle fall inntil det motsatte er bevist!

Lua i seg sjøl kan jeg godt komme til å strikke igjen, det er en grei og solid «basis»-lueoppskrift. Det er «tendril»‘en som gjør lua så spesiell! Egentlig er det en laaang i-cord tupp som blir tredd gjennom noen masker her og der som et ornament. Så med mindre denne lua blir en skikkelig «hit» som alle plutselig bare MÅ-ha, ja, så blir det en sånn «Dett-var-dett»-sak…

Jeg har brukt litt over et nøste Fibranatura Sensational på p.4mm.

Den øverste lua er et kjøpemønster, de to andre er gratis. Klikk på navnene så kommer du til prosjektsida på Ravelry. Der finner du flere bilder og opplysninger, samt lenke til oppskriftene.

Sanquhar-strikking

lørdag 13 april 2013

Sanqu-hva-for-noe???

Ja, det var min første tanke også da min gode venn og inspirator Zirkona inviterte til Sanquhar-along!

Her er kortversjonen: Sanquhar er en liten by i Dumfries i Skottland. Deres strikketradisjon kan, grovt forenklet, sammenlignes med vår egen Selbu-tradisjon.

Det mest «Sanquhar»ske du kan komme over er de forseggjorte hanskene strikka på tynt garn (3-ply) med tynne, tynne pinner. Du kan lese mer om fenomenet på South West Scotland Future Museum sine sider.

Jeg var imidlertid tidlig ganske så sikker på at sånne hansker ville «skli» rett utenfor mitt tålmodighetsområde (enda jeg er veeeldig tålmodig og liker tynt garn og tynne pinner).

Derimot var både sokker (surprise…), votter og luer veldig aktuelt.

Først falt jeg for et par sokker Zirkona sjøl har laga oppskrift til:

Her har jeg  brukt tjukt garn (Viking Sportsragg) på p.4 mm. Flere bilder finner du på prosjektsida mi på Ravelry viss du vil!

Dette spesielle mønster heter Prinsen av Wales. Det er også et trekk ved Sanquhar-strikkinga: at de individuelle mønstrene (eller rettere sagt mønsterrapportene) ofte har person- eller stedsnavn.

Det ble fort klart at dette gav mersmak!

En liten «gjennomgang» på Ravelry førte meg til et kjøpemønster på lue og skjerf.

Jeg valge Silja i svart og hvitt (den tradisjonelt sett vanligste fargekombinasjonen) og p.2,5mm.

Sjøl om jeg likte lua veldig godt var jeg ikke like begeistra for kanten nede, som la opp til bruk av strikk inni.

Jeg valgte en løsning med 10 omganger vrangbord (1 rett hvit, 1 vrang svart).

Mønsteret med disse rutene heter Duke.

Her, på prosjektsida mi på Ravelry, kan du se flere bilder av lua.

Jeg hadde mine mistanker underveis om at lua kom til å bli litt i største laget til «vanlig» damestørrelse, men ingen grunn til panikk: dette mønsteret er minst like egnet til «manne»-luer!!!

Og ganske riktig: da «mellom»-sønnen kom innom idag og fikk prøve lua var det ingen tvil – den var hans!!!

Da han gikk ut døra med lua på var jeg både stolt og glad!!! Snakk om match!!!

Varme til små hender

fredag 12 april 2013

Her er to par små barnevotter med Selbu(-lignende)mønster. Begge parene er på bestilling fra ei kollega som både har sansen for «hjemmestrikk» og stil. Det skal være stilrent og helst naturhvitt og grått. Når det gjelder tradisjonsstrikk er ikke det vanskelig å imøtekomme!

Det er litt forskjell i størrelsen på parene, det minste paret ble tatt i bruk av lilleprinsen med en gang!

Det andre paret kan kanskje vente til høsten (måtte det bli lenge til…)?

Begge oppskriftene er fra Vottekalenderen til Sortland husflidslag (2010), begge er strikka i Gjestal Senjagarn på p.2,5 og 3 mm, men altså i omvendte farger.

Senjagarnet har for øvrig rykket opp flere divisjoner i min anseelse, fra «dette garnet skal jeg i alle fall aldri mer bruke» (i 2009) til å bli et av de foretrukne til tynnere sokker/votter.

Ja, ja – sånn kan det gå!!!

Tre par sokker

mandag 8 april 2013

Sånn, nå er jeg i mål med 26ppiii (på Ravelry) for denne sesongen, og med god margin – både med hensyn til antall (holder på med par #29) og tid (frist innen utgangen av juni)!

Det røde paret er strikka i Ida strømpegarn, og er et flott «manne-sokke-mønster»:

Mønsteret, Thermal Textured Socks, er lett å strikke, lett å memorere og blir dekorativt uten å bli for «pent». Også dette paret går til han jeg er glad i. Denne gang spurte jeg om det var noen spesiell farge han ville ha.

Og det var det. Så det ble det!!!

Det hvite paret er tiltenkt ei kollega av meg som bare vil ha hvite sokker!

Disse heter Effervesce, er strikka i Drops Fabel, og har et litt mer krevende mønster å følge med på.

Sokkene får et litt forskjellig uttrykk ettersom man lar mønsteret følge nedover utsida (bildet over) eller innsida (bildet under) av foten:

Både disse og det første paret er strikka på p.2,5 mm.

Siste par ut i denne omgangen er Grå Lubber, rett og slett. Fordi det er det Tøtta vil ha. Ikke noe dill-dall.

De er strikka i Viking Sportsragg på p.3 mm.

Så får det heller våge seg at våren er litt kjølig – man trenger ikke fryse på føttene av den grunn!

Leaf Hat + restepulsvarmere

lørdag 23 februar 2013

Og når jeg sier varmere, så mener jeg varmere!

Dette garnet er et av mange impulskjøp på internett. Det er Debbie Bliss Fez, 85% merinoull og 15% kamelull. Klart jeg lurte på hvordan det ville være! Kamelen med de tilsynelatende stive bustene. Jeg må innrømme at jeg så for meg Manndattera i eventyret, hun som måtte spinne grisebust… Men alt dette ble grundig gjort til skamme! Garnet er mjukt og inderlig varmt og godt. Fint å strikke med er det også, og enda mjukere etter vask.

Jeg hadde to nøster, så det er jo ikke allverdens en får ut av det. Lue var planen, og så drøyt var garnet at det med millimeterpresisjon ble et par matchende pulsvarmere også!

Lua jeg valgte er ei av februarluene fra Uformelt (Luer 2013), Leaf Hat:

Dette var ei alletiders lue å strikke! Gjett om det frister til gjentagelse? Det flotte er at lua får så ulike «uttrykk», alt etter hvilket garn man bruker. Siden mitt garnvalg er litt tykkere enn mange andres fikk mi lue et litt mer «baggy» utseende.

Så var det garnrestene, da – ca. 40 gram. Etter nøye veiing og måling ble det to små nøster á 20 gram, og så noen runder med prøving og feiling… Heldigvis for meg er garnet ikke heeelt krise å rekke opp heller…

Jeg ville ha matchende pulsvarmere, og gikk for et «blad» oppå håndbaken, og et blad som øking til tommel. Sånn ble resultatet:

Det er lett å bli lurt av lyset når man tar bilder, jeg tenker det er lua som angir fargen best.

Her er et bilde av settet samla:

Til meg fra meg…

fredag 15 februar 2013

Det er lenge mellom hver gang jeg strikker noe «bare» til meg sjøl! Jeg har hatt Annis i køen min på Ravelry lenge – veeeldig lenge. Men hvilket garn skulle jeg bruke, mon tro? Jeg klikka meg gjennom de prosjektene som ligger på Ravelry, og leste nøye gjennom andres erfaringer. Da ble det til at jeg landa på Drops Baby Alpaca Silk, og det er jeg veldig fornøyd med!

Jeg brukte 4,5 og 5 mm pinner. Dessuten lærte jeg noe nytt, nemlig en utrolig elastisk oppleggingsmetode: (Estonian) Stretchy Knitted Cast-on.

Mange har valgt å droppe «knoppene» («nupps»), blant annet fordi det ble så innmari tungt å strikke sammen maskene på omgangen etter økingene. Det kan jeg i grunnen forstå, for det var utrulig kronglete! Jeg var veldig innstilt på å ha med knoppene, syns de utgjør en vesentlig del av designet. Heldigvis fant jeg et kompromiss: jeg laget knoppene litt mindre, og valgte en litt annen måte å øke på. Dermed ble det faktisk mye lettere å strikke de økede maskene sammen! Jeg har forklart hva jeg gjorde på prosjektsida mi.

Til sjalet (eller tørklet, det er jo ikke så stort) ville jeg ha (nesten-)matchende pulsvarmere. Da måtte jeg jo finne på noe sjøl:

Disse ble alldeles «skredder»-strikka, og passer meg perfekt!

Jeg liker pulsvarmere med «twisted rib» på baksida, de gir utmerket passform. Mønsteret måtte jo være blonde-aktig som sjalet, det ble et ganske enkelt «Fishtail»-mønster.

Økningene til tommelen er jeg veldig fornøyd med, de passer godt inn i helheten, og gjør også sitt til den flotte passformen:

En liten historie «fra virkeligheten» på tampen: Jeg sto i matbutikken og strakte meg etter løken litt høyt oppe i grønnsakdisken da jeg ble prikka på ryggen. «Kjente deg igjen på de fine pulsvarmerne», var kommentaren!

Par i fågel

mandag 11 februar 2013

Til jul var jeg så heldig å få denne lekre «Vantkalenderen» fra min gode venn Zirkona:

Sjøl om jeg ikke er den mest dedikerte vottestrikkeren på denne sida av Langfjella, likte jeg Solveig Larssons flotte vottedesign så godt at veien ikke var lang før jeg gikk til anskaffelse av praktboka Vantboken Solveigs vantar:

Bare det å sitte å bla i denne flotte farge-og mønster»festen» er en opplevelse i seg sjøl. For ikke å snakke om de små artiklene med bakgrunns-materiale! Kjempeinteressant!

Solveig Larsson driver nemlig ikke bare og  designer nye mønstre, hun forsker på gamle tradisjonsmønstre, og foregangskvinner (og -menn!).

Som forfatteren sjøl sier det, det er ei bok med inspirasjon fra «naturen, konsten och kulturen». Anbefales!

MEN!

Tilbake til kalenderen (og overskrifta…), for der var det flere par jeg falt for – og gjerne ville prøve meg på.

Det er blitt med ett par, i alle fall foreløbig: Par i Fågel.

Jeg har brukt Rauma Gammelserie, et garn som «kler» disse vottene veldig godt. Etter vasking gikk jeg over vottene temmelig hardhendt med en stiv børste – fordi det stod i oppskrifta. Det gav et mjukt og småloddent resultat.

 

 

 

3 x Bitta

onsdag 6 februar 2013

Jeg har hatt den store glede å få strikke flere av Bitta sine design. Denne dama kan sine sokker!

Dette innlegget er «viet» tre av hennes oppskrifter, alle herresokker. Du finner dem lett på Ravelry.

Først ut er Shepherd’s Sock, et av flere design som er tilegna legene i Grey’s Anatomy:

Jeg har brukt Sterk fra Du store Alpakka på p.3mm. Disse er lettstrikka, uten å bli kjedelige. Flotte «manne»-sokker!

Neste par ut er Ferryman’s Delight. Kjenner du en som jobber på ferge kan du jo strikke et par til han? Disse går nok til «min» egen (uten-ferge)-mann!

Her har jeg brukt Gjestal Senjagarn, et flott «billig» alternativ til tynt sokkegarn. Det er godt og mjukt å strikke av, ser blankt og fint ut og «oppfører» seg fint etter vask. Slitesterkt er det også. Absolutt noe jeg kommer til å bruke flere ganger!

Siste par ut er Molund Ankelsokk:

Dette «sjølstripende» garnet er Sandnes Fantasy Strømpegarn, anbefales, dette også! De litt «freidige» lakserøde stripene er fra en rest Arwetta jeg hadde liggende (vi kaster ikke garnrester, gjør vi vel?).

Ankelsokker er egentlig helt supert til min egen storbruker av strikkesokker, for han liker ikke lange vrangborder.

Disse tre parene er par #20,21 og 22 av de 26 parene i Plunge’en. Snart «i mål» – i goood tid!

Har du også fått sansen for Bitta? «Sjekk» henne ut på Ravelry!

Sokker opp og sokker i mente…

lørdag 26 januar 2013

De sokkene som er i «mente» bærer preg av litt hemmelighetskremmeri…

Først ut er Porthos, et av parene i trilogien De tre Musketerer av Caoua Coffee. Av de to andre har jeg strikka  Athos tidligere,  Aramis står på ventelista.

IMG_5102

Disse er strikka i Permin BabySock på p.2,5mm og er par nr.14/26 i 26ppiii.

Neste par ut, nr.15/26, er Gladys av General Hogbuffer:

Her har jeg brukt Drops Fabel, også på p.2,5mm. De ble gitt bort i bursdagspresang til en av guttene mine i dag!

Så følger fire «hemmeligheter», derav de snodige bildene!

Her er et par fine jentesokker strikka i rosa Fabel:

Så følger et par blå damesokker strikka i Gjestal Senjagarn:

Deretter følger et par damesokker strikka i blågrønn Sterk:

Helt til slutt kommer et par røde damesokker strikka i PT5:

Den som vil ha løsningen på disse fire «mysteriene» må virkelig smøre seg med tålmodighet, for jeg har ikke til hensikt å røpe noe som helst på ei god stund…

Med disse er jeg nå oppe i 19/26. Det vil si – det er jeg ikke, jeg har enda mer å melde, men det får vente til litt seinere!

Nok er nok…